Steilemoment
Steilemomentet[trenger referanse] er det dreiemoment som produseres av en mekanisk enhet hvis rotasjonshastighet på utgangen er null. Motsatt kan det også vise til den dreiemomentbelastningen som fører til at utgangsrotasjonshastigheten blir null, eller med andre ord stopper ("steiler"). Elektriske motorer, dampmotorer og hydrodynamiske kraftoverføringer er alle i stand til å utvikle dreiemoment når de steiler.
Elektriske motorer[rediger | rediger kilde]
En elektrisk motor fortsetter å produsere dreiemoment selv om den steiler,[1] men kan være utsatt for overoppheting og ta skade av det dersom den får stå slik. Årsaken til dette er at de fleste elektriske motorer vilha maksimal strømgjennomgang,[2] men uten kjøling, under disse forholdene.
Det maksimale dreiemomentet som en elektrisk motor kan produsere over en lengre tidsperiode når den steiler uten å ta skade av det kalles maksimalt kontinuerlig steilemoment.[2]
Hydrodynamiske kraftoverføringer[rediger | rediger kilde]
En hydrodynamisk dreiemomentomformer produserer steilemoment når lasten forhindrer turbinen (utgangstrinnet) fra å rotere mens pumpen (inngangstrinnet) kjører. I de fleste tilfeller oppstår skade på grunn av overoppheting dersom steiletilstanden vedvarer i betydelig tid.[bør utdypes]
Forbrenningsmotorer[rediger | rediger kilde]
På bensin- og dieselmotor kan steilemomentet referere til dreiemomentbelastningen som får motoren til å stanse. Det faktiske dreiemomentet vil avhenge av motorens omdreiningstallet (r/min) og gasspådrag.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Notes on Motors». Arkivert fra originalen 3. januar 2018. Besøkt 17. januar 2022.
- ^ a b A solar car primer, Eric F. Thacher, Nova Publishers, 2003, ISBN 1-59033-308-X, 9781590333082 p86. Google books link: