Standsherre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Standsherre (tysk: Standesherr resp. standesherrlich) var i Det tyske forbund betegnelsen på medlemmer av de høyadelige slektene som i forbindelse med oppløsningen av Det tysk-romerske rike hadde mistet sine herskapsrettigheter gjennom mediatisering i perioden 18031815. Det tyske forbunds forfatning innrømmet dem som kompensasjon en rekke særrettigheter. Det fantes rundt 80 familier med standsherrelig status, de fleste i Syd-Tyskland.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Heinz Gollwitzer: Die Standesherren. Die politische und gesellschaftliche Stellung der Mediatisierten 1815-1918. Ein Beitrag zur deutschen Sozialgeschichte, Göttingen 1964.