Sprint

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sprint er det norske navnet gitt Spirou, en fransk-belgisk eventyrtegneserie basert på en figur skapt av Robert Velter (Rob-Vel) på 30-tallet, og publisert av forlegger Jean Dupuis i en «avis for unge mennesker», Le Journal de Spirou, første gang utgitt 21. april, 1938.

Når det gjelder navnet Spirou så betegner det to ting:

  • Bladet Spirou som utkommer ukentlig, og som hovedsakelig består av tegneserier.
  • Tegneseriefiguren Spirou. For mange belgiere, nederlendere og franskmenn var det imidlertid selve ukebladet som betød mest og som vil bli husket og samlet. I ukebladet var Spirou bare én av mange tegneserier, hvorav det ble levert én eller to sider per uke. Først når en episode var avsluttet kom den ut som bok, og det kunne ta over et år. I det tospråklige Belgia kom bladet frem til 2005 ut i to utgaver parallelt, én på flamsk (dvs nederlandsk) og en annen på fransk. Den franskspråklige utgaven av bladet het Spirou, og den nederlandskspråklige Robbedoes. Spirou har, såvel som Tintin greid å holde på publikums interesse i flere generasjoner. Samtlige tegneserier som utkom i Spirou var av en særegen kvalitet som ikke ligner på amerikanske serier. Av kjente serier som har gått i Spirou kan nevnes Buck Danny, Timor og Smurfene.

Sprint og Kvikk (henholdsvis Spirou og Fantasio på fransk) er seriens hovedfigurer. De er to eventyrlystne journalister som opplever fantastiske eventyr sammen med Sprints ekorn, Spip, og deres oppfinnervenn, greven av Champignac.

Serien har blitt oversatt til flere språk, blant dem nederlandsk, spansk, finsk, engelsk og de nordiske språkene.

Seriens utvikling[rediger | rediger kilde]

De første tegnerne[rediger | rediger kilde]

Serien ble opprinnelig skapt av Robert Velter (Rob-Vel). Rob-Vel hadde erfaring som «bell boy» ved Ritz Charlton i London, og hadde skissert pikkolofigurer i noen år før Dupuis lanserte Le Journal de Spirou. Sprint var til å begynne med en ensidersserie, men ble allerede i oktober 1938 forandret til en fortsettelsesserie. I 1939 skapte Rob-Vel Sprints uadskillelige kompanjong, ekornet Spip.

Annen verdenskrig medførte flere problemer også for serietegnere, og i perioder mellom 194041 gjorde Joseph Gillain (Jijé) sine første jobber som vikartegner for Sprint, da den tyske okkupasjonen i Frankrike tidvis gjorde det umulig å sende tegneserier til Brussel. I 1942 ble Rob-Vel krigsfange, som medførte at hans kone Blanche Dumoulien måtte fullføre stripene under navnet Davine. Erfaren som medvirkende til seriens manus og dialog siden begynnelsen, gjennomførte hun dette, men i 1943 ble vanskelighetene så store at de valgte å selge rettighetene til forleggeren, Dupuis. Med dette ble Jijé ansatt som fast tegner av Sprint.

Da Spirou gjenopptok normal drift etter krigen hadde Jijé innført Sprints følgesvenn Kvikk (Fantasio). Kvikk var et iltert, humoristisk innslag, med store likheter til figuren Alexander (sønnen i avistegneserien Blondie). Til å begynne med var Kvikk detektiv, men etter hvert ble både Sprint og Kvikk gitt yrker som reportere. Omsider ble serien omdøpt til Spirou et Fantasio. I juni 1946 ga Jijé serien videre til sin elev André Franquin, som skulle gi serien nye særpreg.

Franquins Sprint[rediger | rediger kilde]

Jijé ble allerede på denne tiden betraktet som veteranen i belgisk tegneseriekunst og derfor var han også en ettertraktet læremester. Franquin var en av hans elever. I 1946 lot Jijé Franquin tegne en 12 siders episode med Sprint og Kvikk. Den het Fantasio et son tank og ble først utgitt på norsk som Tanksen i samleserien om Franquins Sprint.[1] Resultatet ble tilfredsstillende, og i juni 1946 overtok Franquin serien og tok fatt i arbeidet etter beste evne, i Jijés «strek». Over en periode bodde han samt to andre unge elever, Will og Morris, under Jijés tak i Waterloo, og disse har i ettertid blitt referert til som la bande des quatre (bokst. firerbanden). Grunnlaget for begrepet école de Marcinelle (Marcinelleskolen, med henvisning til Dupuis' lokaler i Marcinelle utenfor Charleroi) blir lagt med stilen som ble utviklet i denne perioden.

Etter de to historiene Svarthattene og Smuglermysteriet forandret Franquin i 1950 innfallsvinkel til serien. Historien Trollmannen i Champignac introduserer denne nye linjen. Den er lengre (hele 57 sider) enn de tidligere episodene og preget av mer overskuelig oppbygging av sidene. Dessuten er det i denne historien at Franquin starter med å introdusere det faste persongalleri, og han skaper landsbyen Champignac, som senere ble base for mange eventyr. Greven av Champignac møter vi første gang i denne historien, og vi opplever hans vellykkede eksperimenter med soppekstrakter (inklusive bivirkningene). Og vi møter innbyggerne i Champignac med den selvopptatte borgermesteren i spissen.

Alt i neste album Kampen om arven blir persongalleriet ytterligere utbygd, der en av seriens mest markante skurker, Kvikks fetter Zantafio blir introdusert. I forskjellige forkledninger og posisjoner dukker han senere opp i album som Ned med diktatoren, Kvikk i knipe , I skyggen av Z og Tora Torapa (det siste av Fournier). Det er også i Kampen om arven at Sprint og Kvikk finner Spiralis, som gjennom Franquins senere episoder av serien utvikler seg til å bli en av tegneseriens mest spesielle og populære figurer. På denne tiden begynner også Sprint og Kvikks jobb som reportere å få mere avgjørende innflytelse på historiene. I Nesehornets hemmelighet fra 1953 er det den som setter historien i gang. Det er også her de møter kollegaen Trineline, som blir med i mange eventyr. Det er for eksempel henne som tar opp filmen i "Den ville Spiralis". Det er også hun som i Tome og Janrys strek tar æren for Monolitten i Kaalson Long. I Nesehornets hemmelighet introduseres også en annen vesentlig "figur" i serien: turbobilen. Dette strømlinjeformede og teknisk geniale, rullende vidunder er allerede så smått foregrepet i Kampen om arven, hvor Sprint og Kvikk kjører turborace, men som privatbil dukker den først opp i Nesehornets hemmelighet. Siste gang vi ser den er i QRN kaller..., der den opptrer med en spesiell kjølerspiss.

Den neste i rekken av underlige skurker møter vi i 1955 i albumet Hemmeligheten på havets bunn. Det dreier seg om John Helena med tilnavnet "Steinbiten". Senere møter vi ham i Havmysteriet (Album nr. 4) før han i Tome og Janrys Virus! ender på rett side av loven. Den samme forandringen skjer også med vitenskapsmannen Zorglub. I Z for Zero fra 1959 forsøker han å tilrane seg verdensherredømmet, men blir forbedret. I I skyggen av Z og Tora Torapa opptrer han igjen som skurk, men det er fordi Zantafio har ført ham på ville veier. Ellers lar både Franquin og Fournier ham være en verdifull assistent for greven av Champignac.

Til rekken av bipersoner i "Sprint" hører også en som dukker opp med en kort replikk på side 41 i Kjempeøglens egg (Album nr. 43) fra 1957. Han spiller også en birolle i et par album fra 1958. Det dreier seg om Franquins andre mesterverk: Viggo. I disse historiene opptrer han nok helst for å lede oppmerksomheten over på sin person i alminnelighet. På denne tiden var han nemlig begynt å opptre i sin egen nye gagserie. Men Franquin ga også Viggo sjansen til å spille en større og viktigere rolle i "Sprint". I For et sirkus (Utgitt i albumet Bråk i Champignac fra 1966 er det Viggo som sammen med tre sprø aper bærer hovedansvaret for ablegøyene – og historien. Uten Viggo ville den siste Franquin-historien Bråk i Champignac neppe kommet i gang.

Fra og med Buddhas fange (1959), jobbet Franquin sammen med Greg (manus) og Jidéhem (bakgrunn). Greg plasserte sine historier i en realistisk geopolitisk kontekst. Buddhas fange foregår i Kina, med tilslørte referanser til den kalde krigen. QRN kaller... foregår i to fiktive europeiske land, som minner om Tyskland før gjenforeningen.

Sprint etter Franquin[rediger | rediger kilde]

Etter hvert ble Franquin lei av Sprint, og Viggo tok mer og mer over hans oppmerksomhet. Etter Bråk i Champignac ble serien ført videre av den hittil ukjente unge tegneren Jean-Claude Fournier som tegnet serien mellom 1969 og 1979. I den første episoden, Gullmakeren, opptrådte Spiralis for siste gang. Figuren var Franquins, og derfor står det også på tittelbladet i dette albumet: "Av Fournier med hjelp av Franquin til Spiralis.". I de følgende album ser vi figuren bare på plakater, som tøydyr o.l. Fournier tilførte selv serien figurer som den japanske vitenskapsmannen og tryllekunstneren Itoh Kata.

Fournier lagde ni album, der Sprint utviklet seg til å bli en mer moderne figur. Fournier tok opp temaer som kjernekraft (Varsleren!), narkotika-finansierte diktatorer (Kodo den grusomme) og Duvalier-lignende undertrykkelse (Tora Torapa).

Mot slutten av 1970-tallet begynte Fourniers produksjon å avta og Dupuis begynte å se seg om etter en arvtager. Til slutt endte de opp med Nic Broca (tegninger) og Raoul Cauvin (manus). Deres viktigste bidrag til serien var en oppfinnelse som fjerner lyd. Merkelig nok fikk de ikke tillatelse fra Dupuis til å bruke noen av bipersonene og derfor er duoens tre album blitt regnet som en parentes i serien.

Yves Chaland foreslo en langt mer radikal utvikling av serien. Han ironiserte over serien slik den var på 1940-tallet, under Jijé og den tidlige Franquin. Dette bidraget ble imidlertid oppfattet som for sofistikert for den jevne leser og det ble derfor stoppet før det ble fullført.

Tome & Janry[rediger | rediger kilde]

Det var imidlertid Tome (manus) og Janry (tegninger) som skulle få en mer langvarig tilknytning til serien. De tok opp temaer som bioteknologi (Virus!), roboter (Hvem kan stoppe Cyanina?) og tidsreiser (Tidsmaskinen og Z vender tilbake, den siste med en reinkarnasjon av Zorglub).

Med Den unge Sprint (1987), tok Tome og Janry for seg Sprints unge år. Dette utviklet seg etter hvert til en avlegger-serie, der Sprint gikk på barneskolen. Mye av historien foregår rundt figurens interesse for det motsatte kjønn. Det er imidlertid stor grad av enighet om at den lille Sprint ikke har så mye til felles rent psykologisk med den voksne figuren.

En ny skurk, mafiabossen, Vito "Lucky" Cortizone, basert på figuren Vito Corleone fra Gudfaren-filmene ble introdusert i Sprint i New-York, mens de i Sprint i Moskva (1990) besøker Sovjetunionen akkurat i det landet var i ferd med å gå i oppløsning.

In Drømmemaskinen (1998), forsøkte Tome and Janry igjen å fornye serien med en mer moden historie og en mer realistisk grafisk stil. Albumet hadde en mørkere tone enn leserne var vant til og utgivelsen førte til kontroverser. På grunn av denne kontroversen frasa Tome & Janry seg ansvaret for hovedserien og konsentrerte seg om avlegger-serien om Sprints barndom.

Sprint i dag[rediger | rediger kilde]

Etter 6 års pause ble serien overtatt av Jean-David Morvan (manus) og José-Luis Munuera (tegninger). Morvan og Munueras brukte bipersoner fra hele serien, ikke bare fra Franquins tid.

Det blir ofte sagt at det er mange belgiske og franske serieskapere drøm å overta serien. Kanskje det var dette Dupuis hadde i tankene da de i 2006 lanserte en egen serie der ulike serieskapere i hvert sitt album kan presentere sin versjon av Sprint. Disse ble altså i Frankrike ikke utgitt i den opprinnelige serien. Hvert album vil altså gi ulike serieskapere muligheten til å presentere serien fra en ny synsvinkel.

I Norge har man valgt å inkludere disse albumene i den vanlige Sprint-serien, men med tilleggsbetegnelsen spesial. Så langt er to av disse spesialalbumene kommet ut på norsk (Steinkjempene av Yoann/Vehlmann og Katakombene under Champignac av Yann/Tarrin). I januar 2009 ble det bestemt at at Yoann og Vehlmann overtar hovedserien. Det hadde da en stund vært klart at Dupuis ønsket å skifte ut Morvan og Munuera. Yoann og Vehlmanns første ordinære album ble publisert i 2010 og fikk på norsk tittelen Zerkonene kommer!

Seriens forfattere og tegnere[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over Sprint-album.
Nr. Norsk tittel Årstall for 1. utgave i Norge Originaltittel Original nr. Opprinnelig årstall Tegner
1 QRN kaller... 1974 QRN sur Bretzelburg 18 1963 Franquin
2 Z for Zero 1974 Z comme Zorglub 15 1960 Franquin
3 I skyggen av Z 1974 L'ombre du Z 16 1960 Franquin
4 Havmysteriet & Miniatyrmysteriet 1974 Spirou et les hommes-bulles 17 1959 Franquin
5 Buddhas fange 1975 Le prisonnier du Bouddha 14 1959 Franquin
6 Hemmeligheten på havets bunn 1975 Le repaire de la murène 9 1957 Franquin
7 Kampen om arven 1975 Spirou et les heritiers 4 1952 Franquin
8 Nesehornets hemmelighet 1975 La corne de rhinocéros 6 1955 Franquin
9 Ned med diktatoren! 1976 Le dictateur et le champignon 7 1956 Franquin
10 Den ville Spiralis 1976 Le nid des marsupilamis 12 1960 Franquin
11 Kvikk i knipe 1977 La mauvaise tête 8 1956 Franquin
12 Gull og gorillaer 1978 Le gorille a bonne mine 11 1959 Franquin
13 Bråk i Champignac 1979 Panade à Champignac 19 1968 Franquin
14 Gullmakeren 1979 Le faiseur d'or 20 1970 Fournier
15 Trianglen slår til 1980 Du glucose pour Noémie 21 1971 Fournier
16 Det mystiske klosteret 1980 L'abbaye truquée 22 1972 Fournier
17 Tora Torapa 1981 Tora Torapa 23 1973 Fournier
18 Hvem stjal Spiralis? 1981 Les voleurs du Marsupilami 5 1952 Franquin
19 Å fange Spiralis 1981 Capturer un Marsupilami! - 1968 Franquin
20 Amuletten fra Nikokolokoba 1982 Le gri-gri du Niokolo-Koba 25 1974 Fournier
21 Varsleren! 1982 L'Ankou 27 1978 Fournier
22 Eplevin for stjernene 1983 Du cidre pour les étoiles 26 1977 Fournier
23 Kodo den grusomme 1983 Kodo le tyran 28 1979 Fournier
24 Mafiaens bønner 1984 Des haricots partout 29 1980 Fournier
25 Virus! 1984 Virus 33 1984 Tome & Janry
26 Monolitten fra Kaalson Long 1985 Aventure en Australie 34 1985 Tome & Janry
27 Hvem kan stoppe Cyanina? 1985 Qui arrêtera Cyanure? 35 1985 Tome & Janry
28 Svarthattene (+ historien Smuglermysteriet) 1986 Les chapeaux noirs 3 1952 Franquin
29 Tidsmaskinen 1986 L'horloger de la comète 36 1986 Tome & Janry
30 Trollmannen i Champignac 1987 Il y a un sorcier à Champignac 2 1951 Franquin
31 Z vender tilbake 1987 Le réveil du Z 37 1986 Tome & Janry
32 Tempo Tabu 1987 Tembo Tabou 24 1974 Franquin
33 Den unge Sprint 1988 La jeunesse de Spirou 38 1987 Tome & Janry
34 Sprint i New York 1988 Spirou et Fantasio a New York 39 1987 Tome & Janry
35 Redselen i Toubout-Chan 1989 La frousse aux trousses 40 1988 Tome & Janry
36 Stillhetens pirater 1990 Les pirates du silence 10 1958 Franquin
37 De forbannedes dal 1990 La vallée des bannis 41 1989 Tome & Janry
38 Sprints barndom 1990 Dis Bonjour à la Dame! - 1990 Tome & Janry
39 Sprint i Moskva 1991 Spirou à Moscou 42 1990 Tome & Janry
40 Finner du noe? 1992 Tu veux mon doigt? - 1991 Tome & Janry
41 På dypt vann 1992 Vito la déveine 43 1991 Tome & Janry
42 Hva er det du driver med? 1993 Mais, qu'est-ce que tu fabriques? - 1992 Tome & Janry
43 Kjempeøglens egg 1993 Le voyageur du mésozoïque 13 1960 Franquin
44 Den svarte strålen 1993 Le rayon noir 44 1993 Tome & Janry
45 Det har du godt av! 1994 C'est pour ton bien! - 1994 Tome & Janry
46 Oppgjør i Chinatown 1995 Luna fatale 45 1995 Tome & Janry
47 Drømmemaskinen 1999 Machine qui rêve 46 1998 Tome & Janry
48 Paris under vann 2004 Paris-sous-Seine 47 2004 Morvan & Munuera
49 Tropiske isfjell 2005 La ceinture du grand froid 30 1983 Nic & Cauvin
50 Kvikk-jet 2005 La boîte noire 31 1983 Nic & Cauvin
51 Støysugeren 2005 Les Faiseurs De Silence 32 1984 Nic & Cauvin
52 Mannen som ikke ville dø 2005 L'homme qui ne voulait pas mourir 48 2005 Morvan & Munuera
53 4 Klassiske historier 2006 Quatre aventures de Spirou et Fantasio 1 1950 Franquin
54 Sprint i Tokyo 2007 Spirou et Fantasio 49: A Tokyo 49 2006 Morvan & Munuera
55 Steinkjempene 2008 Une aventure de Spirou et Fantasio par Yoann et Vehlmann: Les géants pétrifiés - 2006 Yoann & Vehlmann
56 På sporet av Z 2009 Aux sources du Z 50 2008 Morvan, Yann & Munuera
57 Katakombene under Champignac 2009 Une aventure de Spirou et Fantasio par Tarrin et Yann: Le tombeau des Champignac - 2006 Yann & Tarrin
58 Zerkonene kommer! 2010 Alerte aux Zorkons 51 2010 Yoann & Vehlmann
59 På skyggesiden av Z 2011 La face cachée du Z 52 2012 Yoann & Vehlmann
60 I Vipers klør 2013 Dans les griffes de la Vipère 53 2013 Yoann & Vehlmann

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Franquin, André (2008). Haakon W: Isachsen. red (på Norsk). Sprint 1946-1950. Franquins Sprint. 1. Serieforlaget AS. ss. 10. ISBN 978-82-429-3667-7. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]