Solons konstitusjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Solon, avbildet som en middelalderlærd i Nürnbergkrøniken.

Solons konstitusjon ble skrevet av den athenske statsmannen, lovgiveren og poeten Solon (ca. 638 f.Kr. – 558 f.Kr.) tidlig på 500-tallet f.Kr.

Solon ønsket å revidere eller oppheve de gamle lovene til lovgiveren Drakon. Under Solons reformer ble all gjeld nedlagt og alle gjeldsslaver ble frigitt. Statusen til hectemoroi («sjettedelsarbeidere»), som drev jordbruk i en tidlig utgave av livegenskap, ble også nedlagt som system. Disse reformene ble kjent som Seisachtheia, «avrystelse av byrdene».

Solons lovgivning reduserte makten til den gamle adelen ved å gjøre rikdom framfor fødselsrett til et kriterium for å holde politiske posisjoner, et system kalt timokratia eller timokrati. Borgere ble også adskilt i henhold til deres landproduksjon: pentacosiomedimnoi (produksjon på over 200 bushel[1]), hippeis (300–500 bushel), zeugitae (200–300 bushel), og thetes (mindre enn 200 bushel, foruten også borgere med ingen rikdom knyttet til landområder). Hver divisjon hadde ulike rettigheter. Eksempelvis, pentacosiomedimnoi kunne være arkont (hersker), mens thetes kunne bare være tilstede i Athens forsamling (Heliaia).

Heliaia ble gitt retten til å høre anker, og Solon opprettet også Boule som en høyere forsamling. Begge disse hadde til hensikt å minske makten til Areopagos, adelens råd.

De eneste delene av Drakon lovtekst som Solon beholdt var lovene angående drap.

Konstitusjonen ble skrevet som poesi, og så snart som den ble introdusert dro Solon på selvpålagt landflyktighet slik at han ikke skulle bli fristet til å ta makten som en tyrann.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bushel, engelsk skjeppe, det vil si ca. gallon = 36 liter

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]