Soga om Samson den fagre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Soga om Samson den fagre (norrønt Samsons saga fagra) er en islandsk tekst fra sen middelalder, skrevet som «frie fabuleringar til lått og løye»[1].

Teksten inneholder to løst sammenføyde deler: Den er dels en nyskrevet forhistorie til Soga om kappa[2], som en høvisk ridderroman som foregår ved kong Arthurs hoff og som ble oversatt til norrønt mål på kong Håkon Håkonssons initiativ[3]. Den andre halvdelen (avsnitt 16-23 av i alt 27) er en fornaldersaga om Sigurd, som er uekte sønn av kong Gudmund av Glæsvollane. Sigurd slåss med trollene i Jotunheimen og drar i viking i østerled, hvor han gifter seg med Edny, datter av kong Hårek i Bjarmeland.

Sagaen er kjent fra to håndskrifter fra 1400-tallet; AM 343 og AM 589[4]. Den ble først oversatt til moderne norsk i 1984 til femte bind av samlingsverket Sagalitteraturen[5].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fra innledningen til teksten i Sagalitteraturen, 1984.
  2. ^ Eyvind Fjeld Halvorsen. «Möttuls saga» i KLNM. Gyldendal, 1956-78
  3. ^ Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
  4. ^ Kay Busch Grossmachtstatus und Sagainterpretation - die schwedischen Vorzeitsagaeditionen des 17. und 18. Jahrhunderts
  5. ^ skandinaviske-oversaettelser.net