Snømugg
Snømugg er en betegnelse på muggsopp som angriper gress og korn. Angrep av soppen kan gi flekker eller større flater med dødt gress på eng, golfbaner, fotballbaner og lignende.[1]
Snømugg må ikke forveksles med isbrann, som skyldes vekslende mildvær og frost, slik at smeltevann fryser til is og skader gresset.
Angrep av snømugg viser seg når snøen forsvinner om våren. Man ser da gjerne at gresset har et mugglag med en rosa-oransje farge. Denne fargen forsvinner etterhvert og etterlater sammenklistret gråhvitt gress. Angrepet kan vise seg som flekker eller større områder av dødt gress, eller bare at gresset står tynnere enn vanlig.
Medvirkende årsaker til utbrudd[rediger | rediger kilde]
Snømuggen vokser på gresset under snøen om vinteren. En mild, men snørik vinter, der det er lite tele i jorden, gir gode forhold for snømuggen. Soppen trenger vanligvis minst 2 måneders snødekke.
En annen fordel for snømuggen er hvis det står igjen mye raigras når snøen kommer. Hvor mye som står igjen, avhenger av når engen ble slått siste gang før vinteren og om beitedyr har fått gnage ned gresset.
Hvor godt rustet gresset er for vinteren avhenger av hvor mye opplagsnæring det har. Hvis det gjødsles mye sent på året eller det er rikelig med regn, vil gresset bruke av opplagsnæringen til fortsatt vekst utover høsten og derfor stå dårligere rustet til vinteren.
Høstkorn, korn som sås om høsten, kan også angripes. Soppen kan da både stamme fra smitte på såkornet og ligge i jordsmonnet.
Arter[rediger | rediger kilde]
Soppen Monographella nivalis var. nivalis blir referert til som den vanligste årsaken. Navnene Michrodochium nivale og Fusarium nivale er to mye brukte synonymer for denne soppen. Soppen Fusarium culmorum trekkes også frem.[2]