Slaget ved Zabern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Zabern
Konflikt: Den tyske bondekrigen 1524-1526
Dato 15-16. mai 1525
Sted Zabern, nå Saverne i Alsace
Resultat
Seier for Hertugen av Lorraine
Parter
Hertugdømmet Lorraine sammen med adelige i Alsace Bøndene i <<Nedre Alsace Banden>>
Kommandanter
Hertug Anton av Lorraine Erasmus Gerber
Styrker
6 000 rytterne, 5 000 fotsoldater og 12 kanoner Ukjent
Tap
Ukjent Ukjent, men massiv.
Den tyske bondekrigen
Leipheim - Wurzach - Böblingen - Schweiler - Frankenhausen - Zabern - Königshofen - Schladming

Slaget ved Zabern fant sted 15-16. mai 1525 i Alsace under Den tyske bondekrigen.[1] Slaget ble utkjempet av en bondehær under ledelse av Erasmus Gerber mot en samling av leiesoldater fra Spania, Tyskland, Flandern, Italia, Albania og Frankrike under ledelse hertug Anton av Lorraine. Bondehæren ble slått av hertugens leiesoldater.

Bakgrunnen[rediger | rediger kilde]

Ved slutten av april 1525 hadde velorganiserte styrker av bønder blitt mobilisert i Alsace og langs elven Sundgau. Gruppen fra nedre Alsace-regionen hadde 18 000 mann og var den største hærstyrken i denne konflikten.[1] Opprøret var så velorganisert at en nær totalmobilisering av den mannlige befolkning var mulig. Bondehæren jagde bort de øverste stender og den 12. mai marsjerte de til Zabern fra Mauermunster. Hertugen av Lorraine ville ikke forhandle bondeopprørene og følte seg tvunget til å gripe inn. Han samlet en sterk hær på 11 000 mann.[1]

Slaget[rediger | rediger kilde]

Den 15. mai 1525 blir Slaget ved Zabern innledet vet at begge parter åpnet artilleri-ild mot hverandre. Hertugen ble overrasket over bondehærens ildkraft. Han trekker styrkene tilbake opp til skråningene der landsbyene St Johann og Steinburg lå og ble stående der resten av dagen. Erasmus Gerber besluttet seg for å tilkalle forsterkninger fordi hans styrker var for få til å foreta et angrep.

Den neste dagen var to kolonner kommet fram. Mens den ene gikk inn i Lupstein langs elven Zorn, stoppet den andre 6 km vekk uten å gripe inn i stridighetene. Lupstein ble raskt et åsted for et brutal blodbad på bøndene. For å slå ned all motstand var hertugen tvunget til å ødelegge landsbyen Lupstein, uten at bøndene i byen Zabern kunne gjør noe.

Bøndene i Zabern skulle overgi seg etter en kortvarig forhandling og de gikk med på betingelsesløs overgivelse. Hundre gisler ble først sendt til hertugens leir utenfor byen Zabern som garanti. Men leiesoldatene gikk på eget initiativ gikk til angrep og massakrerte gislene. Dette ble stående som et signal om at bøndene i Zabern var slåttt ved overraskelsesangrep. I panikk ble flere tusener drept i en massakre som måtte beskrives som virkelig ondskapsfull. Med svik og kaldblodighet hadde hertugen tillatt et overgrep på vergeløse folk og hans leieknekter var kommet utenfor kontroll.

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Da hertugen skulle drar hjem møtte han en bondehær fra midtre Alsace. Han knuste bøndene under Slaget ved Schweiler før han kom til Nancy, sin residensby. Med dette var hele bondeopprøret nådeløst slått ned. Overgrepene som hadde hendt mot bøndene i Alsace sagt å være verre enn i lignende hendelser i Tyskland.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Miller, Douglas (2003). Armies of the German Peasant`s War 1524-26. Osprey Publishing. ISBN 1841765074.