Slaget ved Brunkeberg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Brunkeberg ble utkjempet 10. oktober 1471 på Brunkebergsåsen, dagens Brunkeberg på Norrmalm i Stockholm, mellom den svenske riksforstander Sten Sture d.e. og den danske kongen Kristian I.
Unionsmotstanderne var ledet av Sten Sture d.e., som kjempet for at Sverige skulle tre ut av Kalmarunionen. Slaget ble hovedsakelig utkjempet med svnsker på begge sider, mens det i eldre nasjonalistisk historieskrivning fremstilte det som en svensk frigjørihngskrig der Danmark var hovedmotstanderen. Den hovedsakelige motsetningen var imidlertid ikke nasjonal, men gjaldt snarere en kombinasjon av maktpolitiske og økonomiske interesser.
Torsdag 10. oktober 1471, kl. 11 på formiddagen, kom Sten og Nils Bosson Sture med sine ryttere og fotsoldater frem til det nåværende Hötorget i Stockholm. Sten Sture planla å fange danskenes (Kristian I) i en knipetanglignende manøver. Han skulle angripe fra vest, Nils fra øst, og Knut Posse fra Stadsholmen, som i dag går under navnet Gamla stan.
Skuddløsningen ble livlig. Blant annet ble Kristian I truffet i ansiktet av en kule fra fra en hakebössa. Han mistet noen tenner og måtte trekker seg tilbake. Sluttkampene ble innledet da Nils' store tropp kom fram fra skogen nord for åsen og Knut Posse samtidig angrep fra Stadsholmen. Angrepet kom så plutselig at de danske troppene ved Sankta Klara kloster ble avskåret fra hovedstyrken, og kunne uskadeliggjøres. Kong Kristian flyktet med restene av hæren mot skipene på Käpplingen (id ag Blasieholmen). Mange danske druknet da svenskene ødela broen dit. Sten hadde dermed vunnet slaget På slagmarken lå det store mengder falne og sårede.
Etter slaget ble Sten Sture ansett som en helt. Seieren er forevighet i Storkyrkan i Stockholm. Sten symboliseres i denne skulpturgruppen av en ridder som redder jomfruen Sverige fra den danske draken Kristian. Sten Sture d.e. døde i 1503.
