Skyld (jus)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den som har utvist skyld i juridisk forstand, må kunne klandres for sin opptreden. Skyld har flere grader. Simpel eller vanlig uaktsomhet foreligger hvor vilkåret om klanderverdig opptreden er oppfylt; grov uaktsomhet krever i tillegg et markert avvik fra forsvarlig opptreden. Ved forsett har man opptrådt slik at følgen har vært et bevisst resultat av handlingen. Skyldbegrepet har betydning innenfor flere rettsområder, først og fremst strafferett og erstatningsrett. Det vil imidlertid komme inn indirekte innenfor de aller fleste rettsområder, der ansvarsspørsmål kan oppstå; obligasjonsrett og forsikringsrett er viktige eksempler.

I den norske straffeloven er hovedregelen at man må ha handlet med forsett for at straff skal komme til anvendelse, men i en rekke bestemmelser er det tilstrekkelig at man har utvist uaktsomhet.[1]

For alminnelig erstatningsansvar kreves simpel uaktsomhet, som kjennetegnes ved at man ikke har handlet slik som man burde. I mange tilfeller beror det foretrukne handlingsalternativet på hva som kan ventes av alminnelig forstandige personer, mens det i andre tilfeller legges vekt på at man har brutt særskilte handlingsregler.

Det latinske ordet culpa brukes ofte synonymt med «skyld» i rettslig terminologi. Betydningen av ordet er opprinnelig et generelt begrep for skyld, som omfatter både forsett og uaktsomhet, men i praksis brukes det bare i betydningen «uaktsomhet». Det tilsvarende latinske ordet for forsett er dolus.

Referanser[rediger | rediger kilde]