Skutehandel

På Jyllands vestside er det vanskelige havneforhold. Sandskutene var tilpasset disse forholdene.

Skutehandel var handel mellom folk langs kysten av Norge og kysten av Danmark, der avstanden over Skagerrak var kortest. I Norge ble denne handelen særlig drevet på kysten mellom Risør og Mandal, og i Jylland er handelen særlig kjent fra Ringkøbing, Thy, Han Herred og Vendsyssel. Skutehandelen foregikk for en stor del med fartøyer spesielt bygd for sandstrendene i Danmark. Slike skuter ble kalt sandskuter og baggeskuter. Disse var flatbunnet, så de kunne settes på grunn på de flate sandkystene. Sandskuter ble bygd i Thy, mens man i Vendsyssel kjøpte båter fra Norge. Skutehandelen var særlig utbredt på 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet.

Varer

I Norge trengte befolkningen korn, mel, smør og andre matvarer, mens trelast og andre skogprodukter og jern kunne skaffes til overkommelige priser. I Danmark var det omvendt.

Det første skriftlige vitnesbyrd man har om skutehandelen er fra 1665, hvor skutehandlerne i Klitmøller søker kongen om tillatelse til å fortsette den handel de "siden Arilds tid" hadde bedrevet over Skagerrak. Skutehandelen foregikk utenfor bygrensene og kunne derfor unndra seg skatt og toll med derav bedre konkurranseevne. Dette var en torn i øyet på kjøpmenn i byene. Kjøpmenn fra de nærmeste danske byene Thisted og Hjørring klaget derfor til kongen.

Organisasjon

Områdene ved vestkysten hadde mange vindmøller p.g.a den store handelen med korn i områdene. Skutehandel har vært fordelaktig på grunn av muligheten for å tjene stort samt at de forskjellige selveiere har sett fordel i å få en av familiens medlemmer inn i handelen. På grunn av faren i næringslivet har skudehandleren selv som oftest ikke ønsket at hans sønner skulle fortsette, men har derimot ofte utlært den eldste datter som handler. Således overtaes Anders Christensens skudehandlergård, Store Hunnerup i Skallerup, hvor der var #ni skuder tilknyttet, av svigersønnen som samtidig kjøper stedet. Skudehandleren har på samme måte ønsket at forbedre sine forhold på ladesteder i Norge og har derfor tatt handelsborgerskab i en kjøpstad i Norge, og/eller giftet sine efterkommere inn i familiene der  – og omvendt. Derfor er som en del danskfødte begravd i f.eks. Arendal i Norge. Dialekten i området av Norge er likeledes betydelig mer danskklingende enn i øvrige deler av Norge.

Skudehandelen opphørte i forbindelse med anlegg av jernbaner, idet kornet nå med fordel kunne transporteres til en større havn og derfra med store skip til utlandet.

Se også

• Blokkhus
• Klitmøller
• Løkken

Litteratur

• Jørgen P. Barfod: "Danmark-Norges handelsflåde 1650–1700"; Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg: Søhistoriske Skrifter VI; 1967
• Anders Monrad Møller: Fra galeoth til galease. Studier i de kongerigske provinsers søfart i det 18. århundrede; Fiskeri- og Søfartsmuseet, Saltvandsakvariet Esbjerg 1981; ISBN 87-87453-48-7

Eksterne lenker

• Chr. Christensen; "Tilstanden i Thy og paa Mors ved Aar 1735" (Historie/Jyske Samlinger, 4. række, Bind 3; 1917)
• Poul Holm: "... med hvad der er indfødt og norsk. Migration over Skagerrak i skudehandelstiden" (Fortid og Nutid, bind XXXVI (1989), s. 271-282)
• Johan Hvidtfeldt: "Skudehandelen i det 17. aarhundrede" (Historie/Jyske Samlinger, 5. række, Bind 2; 1935)
• C. Klitgaard: "En Fortids-Vandvej" (Historie/Jyske Samlinger, 4. række, Bind 6; 1928)
• C. Klitgaard: "Den nordjyske Skudehandel" (Historie/Jyske Samlinger, 5. række, Bind 1; 1932)
• C. Klitgaard: "Nordjylland og det norske Sørland. Skudehandelens Indvirken paa Befolkningsforholdene" (Historisk Tidsskrift, 10. række, Bind 5; 1939)
• C. Klitgaard: "Nogle Selvejer- og Skudehandelsslægter fra Han Herrederne" (Thisted Museum: Historisk Årbog 1943)
• Severin Christensen Sortfeldt: "Bidrag til Fiskerbyen Løkkens Historie" (Historie/Jyske Samlinger, 4. række, Bind 3; 1917)
• Slægtsdata for Anders Christensen Sand