Skogeierens sang

«Skogeierens sang» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1957, og sier at denne har sitt utspring fra lokalrevymiljøet i Trysil.

Teksten

1.Je var en gang fært te kar,
je var sikkert millionær,
arva skauen etter'n far i nitten atten
men nå har je ittno att,
hør en tømmerstokk er tatt
enda har je siste åra sløppi skatten.

2.Fist så sett je opp sag,
saga planker natt og dag,
det var sju-tom, det var nitten opp tel atten,
je høgg haga, skau og holt,
men når plankene blei solgt
var det itte att så mye tel skatten.

3.Året etter høgg je kubb,
blinke både rubb og stubb
det blei svære tømmerhauger må je tilstå,
å je hadde sikkert trudd
det sku bli tel overskudd
men dessverre da var trua mi på villstrå.

4.Sea har je renske opp
krok og råta, skat og topp,
je må tilstå at det itte blei så lite,
men da je gjorde opp en kveld
satt je att i bare gjeld
nå tel skatt og slikt je kunne itte vri tel.

5.Siste åra høgg je ved
tok hvert enda lite tre,
noen sto det att sånn hist og her på åsa
men nå går det itte an
å høgge aller minste grann
je får tel å sanke tittebær og måsa.

Kilder

• De gamle visene 4 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1975