Mikhail Sjisjkin
| Mikhail Sjisjkin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. jan. 1961[1][2] (63 år)Moskva[3] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, prosaforfatter | ||
| Utdannet ved | Moskvas statlige pedagogiske universitet | ||
| Nasjonalitet | Russland Sovjetunionen Sveits[4] | ||
| Språk | Russisk,[5][6] tysk[6] | ||
| Utmerkelser | Den russiske Booker-prisen (2000) | ||
| Sjanger | Prosa, roman, novelle, kortroman | ||
| Notable verk | Pismovnik | ||
| Nettsted | https://www.schischkin.net | ||
| Signatur | |||
 | |||
Mikhail Pavlovitsj Sjisjkin (ru. Михаил Павлович Шишкин, eng. Shishkin, født 18. januar 1961 i Moskva) er en russisk forfatter.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han er bosatt i Kleinlützel i Sveits og i Moskva, skriver på russisk og utgir sine bøker i Russland. Han har skrevet flere store romaner. Han fikk i 2000 Den russiske Booker-prisen for Vzjatije Izmaila (Erobringen av Izmail) og i 2005 prisen Nasjonal bestselger for Venushår og samme år tredjeprisen i den russiske litteraturpristildelingen Den store boken for samme roman. Den 29. november 2011 ble han tildelt førsteprisen i Den store boken for romanen Pis'movnik.
Sjisjkin er utdannet ved det romanske-germanske fakultet ved MGPI (Moskva humanistisk-pedagogiske institutt) og arbeidet noen år som engelsk- og tysklærer i skolen. Han debuterte som forfatter i tidsskriftet Znamja i 1993 med fortellingen «Urok kalligrafii» («Kalligrafitime») og har senere skrevet flere romaner.
Syn på krigen i Ukraina[rediger | rediger kilde]
Mikhail Sjisjkin er motstander av det nåværende styret i Russland og kritiserer Vladimir Putins innenriks- og utenrikspolitikk, inkludert Russlands anneksjon av Krim i 2014.[7][8]
I 2013 trakk han seg fra å representere Russland ved Book Expo i USA.[9] Mikhail Sjisjkin erklærte følgende i et åpent brev:
Et land hvor makten har blitt stjålet av et korrupt, kriminelt regime, hvor staten er en pyramide av tyver, hvor valg har blitt en farse, hvor domstolene tjener autoritetene, ikke loven, hvor det er politiske fanger, hvor det statlige fjernsynet har blitt en prostituert, hvor flokker av bløffmakere vedtar sinnssvake lover som sender alle tilbake til middelalderen - et slikt land kan ikke være mitt Russland. Jeg ønsker og vil representere et annet Russland, mitt Russland, et land fritt for bløffmakere, et land med en statsstruktur som forsvarer individets rettigheter, ikke retten til korrupsjon, et land med frie medier, frie valg og frie mennesker.[10]
Han tok offentlig avstand fra Russlands invasjon av Ukraina 2022, og skrev i den britiske avisen The Guardian at «Putin begår fryktelige forbrytelser i mitt, mitt folks og mitt lands navn», og sa at «i Putins Russland er det umulig å puste. Stanken fra politimannens støvel er for sterk.» [11]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1993: Urok kalligrafii (Kalligrafitime, novelle)
- 1993: Vsekh ozjidajet odna notsj (Det er samme natt som venter alle – Omnes una manet nox, roman)
- 1994: Slepoj muzykant (Den blinde musikeren, kortroman)
- 1999: Vzjatije Izmaila (Erobringen av Izmail, roman)
- 2005: Venerin volos (roman, på norsk i 2010 under tittelen Venushår)
- 2010: Pismovnik (roman, på norsk i 2012 under tittelen Brevboken)
- 2019: Frieden oder Krieg. Russland und der Westen – eine Annäherung. Med Fritz Pleitgen. Ludwig Verlag, ISBN 978-3-453-28117-2
Sjisjkin på norsk[rediger | rediger kilde]
- Venushår, 2010 (Венерин волос, roman), Oktober forlag, oversatt av Marit Bjerkeng
- Brevboken, 2012 (Письмовник, roman), Oktober forlag, oversatt av Marit Bjerkeng
- Frakk med spensel, 2011 (Пальто с хлястиком, essay), Samtiden, 1 – 2011, oversatt av Marit Bjerkeng
- Først kjem døden, så livet, 2013 (Сначала смерть, потом жизнь, essay), Syn og segn, 1 – 2013, oversatt av Marit Bjerkeng
- 2023: Fred eller krig (essaysamling om hva det betyr å være russer i dag) ISBN 9788202774080
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Michail Schischkin, Munzinger IBA 00000028943, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Speculative Fiction Database, oppført som Михаил Шишкин, ISFDB forfatter-ID 238030, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nzz.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14505883h; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 14505883h.
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0065586, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ "Vladimir Putin's black hole" The Guardian 18. september, 2015.
- ^ "Mikhail Shishkin: How Russians lost the War" The New York Times 9.05.2015
- ^ Mikhail Shishkin refuses to represent 'criminal' Russian regime The Guardian March 7, 2013.
- ^ «Shishkin´s Open Letter in Russian, German and English». Arkivert fra originalen 6. april 2019. Besøkt 22. februar 2023.
- ^ «My dear Russians – the Ukrainians are fighting Putin's army for their freedom, and ours». The Guardian. 7. mars 2022.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Marit Bjerkeng, 2009, «To stemmer i russisk samtidslitteratur», Marg 4, s. 50–53.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Mikhail Pavlovich Shishkin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons