Ordspråk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den flamske maleren Pieter Bruegel den eldres «Nederlandske ordspråk» fra 1559 illustrerer over 80 vanlige ordspråk og talemåter (idiomer) i samtida. Selv om uttrykkene har forandret seg, forekommer flere fortsatt på norsk, for eksempel «å stange hodet i veggen» (detalj nr. 4) , «kaste perler (eller roser) for svin» (10), «væpne seg til tennene» (22), «falle mellom to stoler» (30), «sette verden på hodet» (39), «drite i verden» (40), «se gjennom fingrene» (50), «kaste penger ut av vinduet» (60) og «slå to fluer i ett smekk» (71). Bildet er også kalt The Topsy Turvy WorldDen omvendte verden») på engelsk (høyoppløst versjon her).
Salomos ordspråk i Bibelen er en samling ordtak og vishetsregler som tilhører den såkalte visdomslitteraturen i oldtiden. Denne frontispisen fra et italiensk middelaldermanuskript viser kong Salomo som hersker, vismann og dommer.
Håvamål, som betyr «Den høyes tale» og er en del av det norrøne diktverket Edda, inneholder mange ordspråk om etikk og livsyn. Tegningen viser en romantisk framstilling av «Den høye», guden Odin, fra 1888.
Flere ordspråk stammer fra kjente historier. «Å gjøre noen en bjørnetjeneste» vil si å skade den en skal hjelpe eller å gjøre vondt verre. Det ordspråkliknende uttrykket stammer fra Jean de La Fontaines fabel om bjørnen som drepte sin sovende herre da den ville hjelpe og slå ihjel en flue på nesa hans. Illustrasjonen er av Gustave Doré. Uttrykket «bjørnetjeneste» har i nyere tid skiftet betydning, fra å være en misforstått, forfeilet tjeneste til å oppfattes som en svært stor tjeneste[1]
«Å rette baker for smed» betyr å dømme noen uskyldig eller gi andre skylden. Uttrykket stammer fra Johan Herman Wessel (1742–1785) og hans mest berømte dikt Smeden og Bageren. Her er en scene fra diktet illustrert av Theodor Kittelsen.
Flere kunstnere er blitt inspirert av ordspråk og ordspråksjangeren. Bildet viser første side av den engelske dikteren og maleren William Blakes Proverbs of Hell, «Ordspråk fra helvete», fra rundt 1793. Teksten kan minne om Salomos ordspråk i Bibelen og handler om forfatterens opplevelser fra helvete.
Praktisk talt alle språk og land har en gammel og rik ordspråktradisjon. Teksten her viser det kinesiske ordspråket Bing feng san chi, jue fei yi ri zhi han, det vil si «Tre fot is kommer ikke etter én dags kulde».

Ordspråk eller ordtak er korte, velformulerte og poengterte setninger som på en konkret måte uttrykker livsvisdom, allmenngyldige sannheter, erfaringer, leveregler eller betraktninger av forskjellig slag. Ordspråk kan også inneholde forklaringer av naturfenomener, skikker og seder. Ordspråk har en fast ordlyd som er kjent og blir sitert, for eksempel for å kommentere noe eller for å gi et råd.

Mange ordspråk har uklar opprinnelse og er en del av gammel folkediktning og en muntlig fortellertradisjon. Det er også mange som er sitater fra bøker og fortellinger med kjent opphav, for eksempel fra Bibelen og Håvamål, selv om begrepet ordspråk ofte brukes om folkelige uttrykk uten kjent forfatter.

Ordspråk kan være internasjonale, nasjonale og regionale og finnes i et nærmest uendelig antall og i en mengde varianter over hele verden.[2]

Studiet av ordspråk kalles parømiologi (fra gresk παροιμία, paroemia, «ordspråk», på engelsk paremiology). Også fraseologien beskriver etablerte flerordsenheter og -forbindelser i et språk, særlig faste uttrykk og idiomer, men også tekster som ordspråk.

Synonymer[rediger | rediger kilde]

Ordspråk kalles på latin gjerne adagium, proverbium eller proverb. Andre betegnelser for stående vendinger og treffende, faste uttrykk er visdomsord, visdomsspråk, fyndord, fyndspråk og gullkorn. Begrepene munnhell og snakkemåte betegner også spesielle talemåter som brukes av enkeltpersoner og innenfor grupper. Litterære sitater, sentenser og aforismer kalles gjerne bevingende ord, et uttrykk den greske historiedikteren Homer bruker i Iliaden og Odysseen. I 1863 tok også tyskeren Georg Büchmann i bruk Geflügelte Worte om slike uttrykk.

Adjektivet proverbial eller proverbiell kan brukes om uttrykk som er eller likner på ordspråk eller om det som gjelder ordspråk. Ordtak kan også kalles ordstø, ordtøk og ordstev i norske dialekter.

Ordspråk og ordtak[rediger | rediger kilde]

Noen har hevdet at det er en betydningsforskjell mellom 'ordspråk', som angivelig skal være mer formelle og har en fastere form, og 'ordtak', som kan være kortere, mer uhøytidelige og spøkefulle og er friere i formen.[trenger referanse] I Norsk ordbok er imidlertid 'ordspråk' og ordtak synonymer. De brukes om hverandre i tekster, og internettsøk ved hjelp av Googles søkeverktøy viser at 'ordtak' forekommer oftere enn 'ordspråk' på norske nettsider. 'Ordtak' er i hovedsak særnorsk,[3] 'ordspråk' er svensk[4] og norsk, og 'ordsprog' er dansk.[5] 'Ordspråk' står med 'ordtøke' og 'fyndord' oppført som synonymer i Nynorsk ordbok, og i Bokmålsordboka er 'ordtak' synonymt med 'ordspråk'.[6][7]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Ordspråkene representerer en svært gammel og populær tradisjon, og en stor mengde ordspråk, også de vi bruker i dag, kan spores tilbake til India og høykulturene rundt Eufrat og Tigris for flere tusen år siden. Det samme gjelder for det gamle Egypt og Hellas, der blant andre filosofen og vismannen Anakharsis ble berømt for sine ordspråk. Også Bibelen, særlig Salomos ordspråk i Det gamle testamente, og de jødiske samlingene Talmúd og Midrasj er fulle av ordtak og ordspråkliknende leveregler og praktiske råd. I oldtiden var slik visdomsdiktning en egen litterær sjanger med profesjonelle vismenn, og mange bibelord ble derfor nedtegnet som ordspråk. En kjenner også en mengde latinske mottoer og ordspråk fra Romerriket, både oversettelser og nye. Oldnordisk visdomsdiktning finnes i rikt monn i Den eldre Edda, blant annet i Håvamål.

I middelalderen kom det en rekke ordspråk til Spania og Europa fra araberne. Da ble ordspråk brukt i homilier og prekener for å understreke moralske poenger. Den engelske poeten Geoffrey Chaucer (1343–1400) brukte derimot ordspråk humoristisk.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Både form og innhold i ordspråkene favner vidt. Det kan være praktiske råd og fornuftige leveregler, allmenne betraktninger og religiøse befalinger uttrykt som vakker poesi eller kvikk satire. De fleste vitner imidlertid om en muntlig fortellertradisjon. De er korte, velklingende og lette å huske. Mange ordspråk henvender seg dessuten direkte til tilhøreren, de er poengterte sitater fra fortellinger eller hele historier fortalt i en kort setning.

Som skaldekunst og annen diktning inneholder ordspråkene flere dikteriske og språklige virkemidler. Særlig vanlig er sammenlikninger og metaforer, bokstavrim (brent barn skyr ilden), gjentakelse og rytme. Andre retoriske og metriske grep kan være bruk av hyperbol, besjeling, paradokser, ordspill og troper, særlig i nyere sitater og aforismer.

Ordspråkene forteller ikke bare om menneskelivet og naturen, men også om historie, kultur og skiftende skikker. Svært ofte tar de utgangspunkt i en gjenkjennelig situasjon eller typisk foreteelse og formidler noe generelt i form av et konkret bilde eller handling. Likevel kan gamle ordtak være vanskelig å forstå når tidene forandrer seg. Noen blir også forvansket, som for eksempel «Morgenstund har gull i munn» (fra tysk Morgemstunde hat Gold im Munde), som er kjent fra før 1600-tallet. Det skal visstnok ha oppstått som en feiltolkning av det latinske aurora, det vil si morgenrøden, som aurum in ore, altså «gull i munn». Tilsvarende er det ordspråkliknende uttrykket «ugler i mosen», som betyr noe mistenkelig eller truende, en språklig misforståelse av det danske ulve i mosen, det vil si «ulver i myra». På tross av dette har svært mange gamle ordspråk overlevd til moderne tid, ofte nettopp fordi de rommer noe allmennmenneskelig og er lette å kjenne seg igjen i eller fordi selve uttrykker klinger godt.

Utenlandske eller fremmede ordspråk og ordtak som er mindre kjent, kan virke særlig treffende fordi de oppleves som friskere og mindre klisjefylte. Når for eksempel begrepet hjemlengsel beskrives med det persiske munnehellet «elefantens drøm om India», vil mange i Norge oppleve dette som spesielt poetisk og spennende.

Ordspråksamlinger[rediger | rediger kilde]

Helt siden visdomslitteraturen i oldtiden har ordspråk vært populære i taler, fortellinger og i dagligspråket. Diktere og forfattere har skrevet og spredt nye ordspråk samtidig som folkeminnegranskere og andre har samlet inn og utgitt både klassiske og folkelige ordspråk.

Ordspråksamlingene ble utgitt med særlig iver fra 1500-tallet, delvis på grunn av økt interesse for folkediktning, og siden som ledd i styrkingen av de europeiske nasjonalstatene fra 1700- og 1800-tallet. Dansken Peder Laale samlet imidlertid allerede på midten av 1300-tallet nesten 1200 nordiske ordspråk og talemåter, og skrev dem ned både på dansk og latin. I Norge utgav språkforskeren Ivar Aasen Norske Ordsprog først i 1856. I Finland samlet blant andre Henrik Florinus (1633–1705) og i Sverige Richard Dybeck (1811–1877) inn ordspråk.

Ordspråksamlinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Det har de siste hundreårene blitt utgitt svært mange samlinger med ordspråk og sitater på forskjellige språk. Lista viser et lite utvalg.

  • ca. 1150–1180: The Proverbs of Alfred – en av de tidligste engelske ordspråksamlinger
  • 1500-tallet: Erasmus: Adagia
  • 1506: Peder Laale: Parabolae – den første trykte utgaven av Laales samling av danske og latinske ordtak fra 1350-tallet
  • 1549: Engelske ordspråk samlet av John Heywood
  • 1578: Engelske ordspråk samlet av Florio
  • 1604: Chr. Grubb: Svenske ordsedher (og seinere Penu proverbiale)
  • 16821688: Peder Pedersen Syv (1631–1702): Almindelige danske Ordsprog
  • 1685: Daniel Arnold: Sententiae proverbiales
  • 17321757: Poor Richard's – velkjent nordamerikansk almanakk med ordspråk utgitt av Benjamin Franklin
  • 1807: Lars Rhodin: Samling af svenska ordspråk
  • 1830: Gudmund Jönsson: Safn af islenzkum oröskvidum – islandske ordspråk
  • 1840: H. Reuterdahl: Gamla ordspråk på latin och swenska
  • 1841: Leroux de Lincys Le livré des proverbes franpais
  • 1842: Elias Lönnrot: "Sananlaskut, finske ordspråk
  • 1845: Nikolai Grundtvig (1783–1872): Danske ordsprog og mundheld
  • 1850: Kr. Molbech: Danske ordsprog
  • 1856: Ivar Aasen (1813–1896): Norske ordsprog – flere senere utgaver, sist 1993
  • 1856: Jens Andreas Friis (1821–1896): Lappiske sprogprøver – en samling af lappiske eventyr, ordsprog og gaader, med ordbog
  • 18571886: K. Strömbäck: Svenskt-nordiskt ordspråks-lexikon – svenske ordspråk sammenliknet med nordiske, engelske, franske, italienske, latinske og greske ordspråk.
  • 18581866: Harrebomée: Spreekwoordenboek – nederlandske ordspråk
  • 1862: Vladimir Ivanovitsj Dal: Det russiske folks ordspråk
  • 18631880: Wander: Deutsches sprichwörter-lexikon, fem bind med 45 000 tyske og 15 000 utenlandske parallellordspråk
  • 1865: Den svenska ordspråksboken
  • 1869: Harald Valdemar Rasmussen (1821–1891): Danske ordsprog
  • 1869: William C. Hazlitt: English proverbs and pro-verbial phrases – berømt samling engelske ordspråk
  • 1879: Edvard Mau (1808–1885): Dansk ordsprogskat – ordspråk, skjemtespråk, munnhell, talemåter og tankespråk
  • 18891994: Ax. Kock og K. af Petersens : Östnordiska och latinska medeltids-ordspråk
  • 1923: Sigurd Nergaard: Eventyr, barnevers, spurningar og ordspraak : Folkeminne fraa Østerdalen 3, utgitt av Norsk folkeminnelag (NFL ; 7)
  • 1929: Peder Laale: Danske ordsprog – nyutgivelse av Lales ordspråksamlinger fra 1300-tallet
  • 1941: Knut Liestøl: Norsk folkedikting IV : rim, gåter, ordtøkje
  • 1944: Ragnvald Mo: Eventyr og segner. Barnerim, ordtak og gåter. Folkeminne frå Salten 2 (NFL ; 54)
  • 1960/62: Einar Seim: Ordtøkje og herme 2 bind (NFL 84 og 89)
  • 1965: The Book of Proverbs – berømt engelsk samling redigert av Paul Rosenzweig
  • 1969: Bengt Holbek og Iørn Piø: Allverdens ordsprog
  • 1970. The Oxford Dictionary of English Proverbs – engelsk samling redigert av W. G. Smith og F. P. Wilson
  • 1983: Snorre Evensberget og Dag Gundersen: Bevingede ord – norsk, revidert utgave av en dansk bok, 12 000 oppslagsord
  • 1988: Reidar Th. Christiansen: Gamle visdomsord : norske ordsprog i utvalg – ny utgave 1988
  • 1996: Brikt Jensen: Ordspråkleksikon
  • 1999: Weiert Martin Velle: Dyrene i ordspråk og andre talemåter fra 1999
  • 2004: Harald Gaski: Tiden er et skip som ikke kaster anker, samiske ordtak
  • 2005: Ole Knudsen: Ordsprog fra hele verden – 10 000 ordspråk på dansk fra hele verden

Ordspråk i litteratur og kunst[rediger | rediger kilde]

«Høyt henger de og sure er de» er et kjent sitat fra Esops fabel om reven som ikke rekker opp til druene (rognebær i norske oversettelser) og ringeakter det den ikke kan oppnå.

Mange kjente forfattere har latt seg inspirere av ordspråk, både av konkrete enkeltordspråk og av ordspråksformen som litterær sjanger. De har sitert gamle ordtak direkte, skrevet dem om eller funnet på nye i gammel stil. Enkelte har også basert fortellinger og sanger på innholdet i kjente ordspråk.

Den nederlandske dikteren Jacob Cats (1577–1660) skrev folkelige, moralske ordspråk og annet som ble svært populært i sin samtid. Russeren Ivan Andrejevitsj Krylov (1769–1844) skrev satiriske fabler bygd over russiske ordspråk, populære historier som fikk betydning for det russiske språket. Den romantiske, franske dikteren Alfred de Musset (1810–1857) utgav på 1830-tallet flere komedier under navnet Proverbes («ordspråk»), et uttrykk som på den tiden også betegnet en dramatisk sjanger. I nyere tid har den tyske poeten Franz Mon (1926–) har brukt biter av ordspråk, sitater og talemåter i sin såkalte konkrete poesi. Det samme gjelder nigerianeren Gabriel Okara som i 1964 utgav romanen Voice der han leker med afrikanske ordspråk og annet. I moderne norsk kan nevnes dikteren Georg Johannessen (1931–2005). I Danmark lagde Piet Hein (1905–1996) sin egen ordspåksjanger gjennom sine gruk, rimede, poengterte smådikt.

Flere sitater fra kjente litterære verk har gått inn i språket som ordspråk eller ordtak. I den engelskspråklige kulturen blir særlig verselinjer av William Shakespeare (1564–1616) ofte sitert.[8] I Norge er dramatikeren Henrik Ibsen (1828–1906) den forfatteren som siteres oftest. Hans skuespill har gitt oss munnhell som blant annet «Troll, vær dig selv nok!», «Evig eies kun det tapte» og «Man skal ei lese for å sluke, men for å se hva man kan bruke».

Av bildekunstnere illustrerte både Pieter Brueghel den eldre (1525–1569) og Jacob Jordaens (1593–1678) ordspråk og talemåter. Også den italienske maleren Domnico Fetti (1589–1624) malte motiver basert på folkelige fortellinger og ordtak. Den engelske poeten og maleren William Blake utgav sin illustrerte bok Proverbs of Hell, «Ordspråk fra helvete», rundt 1793, mens den spanske billedkunstneren Fransisco Goya (1746–1828) lagde en serie visjonsaktige raderinger under tittelen Sueños, «Drømmer», eller Proverbios, «Ordspråk», noen tiår seinere.

De alvorlige ordspråkene har også blitt parodiert i ironiske nyskapninger, blant annet i form av såkalte wellerismer. Det samme gjelder i nyere tiders vittighetsblader og moderne graffiti, for eksempel i uttrykk som «bedre å være frisk og rik enn syk og fattig.» I fotobilledboken I og for seg av fotograf Jo Michael og forfatter Tor Åge Bringsværd leker forfatteren med nye og uventede tilnærminger til ordspråk, munnhell og idiomer.

Eksempler på ordspråk[rediger | rediger kilde]

De fleste ordspråk uttrykker et allmennmenneskelig innhold, og mange går igjen med små variasjoner på flere språk. Bildet viser en illustrasjon til det franske uttrykket Il faut hurler avec les Loups, eller som det blir sagt på norsk: «En får tute med de ulver som er ute».
Både Forkynneren og Ordspråkene i Bibelen inneholder visdomsord tillagt kong Salomo. Bildet viser et sitat fra Forkynneren 10, 8 gjengitt i en tyskspråklig billedbibel fra 1751 med ialt over 800 bibelord: Den som graver en grav, kan selv falle i den; den som river en mur, kan bli bitt av en orm. (Wer eine Grube machet, wird selbst darein fallen; und wer den Zaun zerreisset, den wird eine Schlange stecken). Teksten er her delvis erstattet med bilder.
  • Brent barn skyr ilden.
  • Det dunkelt sagte er det dunkelt tenkte.
  • Det er bedre med en fugl i hånda enn ti på taket.
  • Det er ikke gull alt som glimrer.
  • Det er ikke lett, sa kjerringa. Hu stekte frosk i vaffeljernet.
  • Førstemann til mølla får først male.
  • Gresset er alltid grønnere på den andre siden
  • Høyt henger de og sure er de.
  • Ikke selg skinnet før bjørnen er skutt.
  • Jo flere kokker, jo mer søl.
  • Den drukner ei som henges skal.
  • Kjøpe katta i sekken.
  • Litta rufse uten mat i munnen, vil ikke snufse hvis hun ikke får hunden
  • Morgenstund har gull i munn.
  • Også små gryter har ører.
  • Smi mens jernet er varmt.
  • "Det er den late som sliter seg ihjel"
  • Som gullring i et grisetryne er en vakker kvinne uten vett
  • Tomme tønner romler mest.
  • Å tale er sølv, å tie er gull.
  • Du skal høre mye før ørene detter av.
  • Krake søker make.
  • Hovmod står for fall

Eksempler fra Bibelen[rediger | rediger kilde]

Flere bibelord er gått inn som ordspråk i den kristne og jødiske verden

Fra Salomos ordspråk[rediger | rediger kilde]

Salomos ordspråk, i dag også kalt Ordspråkene, er utelukkende bygd opp av faste munnhell. Her er noen formaninger om latskap:

  • Gå til mauren du late! Se på dens ferd og bli vis! (Ordsp 6,6)
  • Fattig blir den som er lat i sitt arbeid, men flittige hender gjør rik. (Ordsp 10,4)
  • Latskap gjør at en synker i dvale, og den som er doven, må sulte. (Ordsp 19,15)

Fra Evangeliet etter Matteus[rediger | rediger kilde]

  • Den som griper til sverd, skal falle for sverd.[9]

Eksempler på latinske ordspråk[rediger | rediger kilde]

  • Homo homini lupus est – mennesker er som ulven er mot andre mennesker
  • Aegiptus est Nili donumEgypt er Nilens gave
  • A bonis bona disce – lærdom er godt for gode mennesker
  • A bove maiore discit arare minor – stor okse lærer liten okse å pløye
  • Arbor ex fructu cognoscitur – på frukten skal treet kjennes
  • A puro fonte defluit aqua pura – av reine kilder springer reint vann
  • Absque argento omnia vana – uten penger er alt ubrukelig
  • Acerba sunt bella fratrum – brødres kamp er uten medfølelse
  • Amor tussisque non celantur – kjærlighet og hoste kan ikke skjules
  • Ex oriente lux, ex occidente lex – fra Østen kommer lys, fra Vesten lov
  • Quid Saulus inter prophetas? – hva har vel Saul å gjøre blant profetene?

Eksempler fra Håvamål i Edda[rediger | rediger kilde]

Norrøn visdomsdiktning er representert i Den eldre Edda, en samling oldnordiske gude- og heltedikt som ble nedskrevet på Island1200-tallet. Edda inneholder blant annet Håvamål, det vil si «den høyes tale», der guden Odin gir gode råd og leveregler. Særlig det første avsnittet av Håvamål, det såkalte Ordspråkdiktet, rommer visdomsord og sentenser om etikk og livsyn i eldre tider. Noen eksempler herfra er:

  • Har du ein venn og trur vel om han, så gjest han ofte, for kratt gror til og gras blir høgt på vegen som ingen går.
  • Stol ikkje heilt på flygande pil, dalande båre, nattgammal is og orm som ligg kveila. Stol helst ikkje på brure-ord under dyna. Lit ikkje fullt ut på brote sverd, leikande bjørn eller barnet til ein konge.
  • Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv også. Men godt, fortent ettermæle varer ved.

Eksempler fra Peder Laales Ordsprog[rediger | rediger kilde]

Ordspråkene fra Peder Laales samling av latinske og danske ordspråk fra 1300-tallet inneholder gamle fellesnordiske talemåter og ordtak som fremdeles er i bruk. Eksemplene her er gjengitt i nyere dansk språkdrakt:

  • At give dårer råd, er som at slå koldt vand på en gås.
  • Barn skal krybe før det nemmer at gå.
  • Bedre halvt brød end intet.
  • Den skal have stærke ben, der skal bære gode dage.
  • Dåren lader ord gå ind ad det ene øre og ud af det andet.
  • Mange bække små gør en stor å.
  • Onde urter vokser mest.
  • Rodløst træ giver sjældent frugt.
  • Tyve elsker mørke.

Eksempler fra Peder Syvs Almindelige danske Ordspog[rediger | rediger kilde]

Den danske presten og språkforskeren Peder Pedersen Syvs klassiske Almindelige danske Ordspog, som kom i to bind i 1682 og 1688, inneholder både danske og norske ordspråk:

  • Det Onde skriver man i Steen, det Gode i Støv
  • Kroget Træe bærer og god Frugt
  • Mange bekke og smaa gjøre en stoor aa.
  • Det stille vand har dend dybe grund.
  • Smaa børn smaa sorger, store børn store sorger.
  • Liden tue velter et stort læs.
  • Bedre uret fred end retfærdig krig.
  • Døden er ende paa visen.

Beslektede språklige og litterære sjangre[rediger | rediger kilde]

  • Aforisme er en kort, treffende setning eller et berømt sitat som uttrykker et poeng eller en tanke, særlig om vitenskap, kunst, moral og psykologi. En aforisme kan ofte være humoristisk, men ikke like komisk som en vits. Ordspåkene virker ofte litt mer folkelige enn «avanserte» aforismer:
    • Mangt et feiltrinn tas ved at man står stille. (Kaj Munk)
    • Livet er en gåte, løsningen står på baksiden. (Storm P.)
  • Asyndeton er en forbindelse av ord eller setninger uten bindeledd. Et kjent eksempel er «jeg kom, jeg så, jeg vant».
  • Bonmot er en vittig og treffende bemerkning eller vits. Et bonmot betyr egentlig «godt ord» på fransk og uttales bång.
  • Devise er et opprinnelig fransk begrep som brukes både om valgspråk, for eksempel gjengitt i heraldikk, og om spøkefulle formaninger eller karakteristikker for eksempel ved overrekkelser i foreninger.
  • Gnome er en kort fyndord, særlig i gresk eller latinsk tradisjon.
  • Herme er også et fyndord eller sitat fra en person, gjerne en replikk. En herme har navn etter verbet å herme, det vil si «etterlikne».
  • Idiom er et fast uttrykk eller uttrykksmåte som bare gjelder for ett språk og som ikke kan oversettes ord for ord med samme betydning til et annet språk. Idiomer henviser ofte til konkrete handlinger og kan likne på ordtak. Det norske idiomet «å gå over bekken etter vann», som brukes om noe tungvint eller meningsløst, må for eksempel oversettes med «carrying coals to Newcastle» på engelsk.
  • Kjernesvar er kraftfullt svar eller kort fyndord
  • Maksime er en kort, grunnleggende læresetning eller et fyndord som uttrykker en moralsk leveregel eller allmenn sannhet, ofte av praktisk slag.
  • Proverb er et fremmedord som på latin, engelsk og andre språk betyr ordspråk, men som også er navnet på en litterær sjanger. Et proverb som kunstform er en kort komedie som er bygd over eller handler om et ordspråk eller et slagord. Proverb-lystspillene oppstod i Frankrike på 1700-tallet og var populære i Norden omkring 1880. Adjektivet proverbiell eller proverbial betyr «ordspråkaktig».
  • Sentens brukes særlig om et mer litterært ordspråk eller en læresetning.
  • Sprikvort er synonym til ordtak. Ordet et sprikvort kommer fra tysk.
  • Visdomsord er nært beslektet med ordspråk, men er utformet mer kunstferdig og individuelt. Visdomsord var særlig populære i oldtidens Orienten og ble samlet i såkalte visdomsbøker. Denne visdomslitteraturen begynte hos sumererne og babylonerne og inneholdt belærende fabler i tillegg til moralske, kulturelle og religiøse ordspråk. Av kjente visdomsbøker kan nevnes den babylonske Akhikarfortellingen og de jødiske Salomos Ordspråk, Salomos Visdom og Jesus Siraks bok.
  • Wellerisme, også kalt hermestev, er en parodi på og en lek med ordspråk, oppkalt etter den slagferdige Samuel Weller i Charles Dickens' Pickwick-klubben.

Andre beslektede sjangre er slagord, valgspråk og mottoer. Også enkelte gåter, enkle stev og haikudikt kan minne om poengterte fyndord.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Magne Myhren. «Ivar Aasen og ordtøket : frå granskingsemne til nydikta versline» I: Norsk litterær årbok 1996

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:proverbs – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: kategori:Ordtak – sitater

Det er ellers en mengde nettsteder på internettet som lister opp ordtak og sitater på forskjellige språk.

På norsk[rediger | rediger kilde]

På utenlandsk[rediger | rediger kilde]