Shenzhou 4

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Shenzhou 4
Shenzhou 4
Oppdraget
Fartøyets navn: Shenzhou 4
Kallesignal: Shenzhou 4
Oppskyting: 29. desember 2002, 16:40 UTC
Landing: 5. januar 2003, 11:16 UTC
Indre Mongolia
40°31′N, 111°23′E
Oppdragets lengde: 6 d 18 t 36 m
Jorda
Apogeum: 198 km
senere 330 km
Perege: 331 km
senere 337 km
Inklinasjon: 42.4°°
Omløp: 108
Navigasjon
Forrige oppdrag
Shenzhou 3
Neste oppdrag
Shenzhou 5
Commons-logo.svg
Shenzhou 4 på Commons

Shenzhou 4 (kinesisk: 神舟四号) var en ubemannet romferd, og den fjerde ferden i det kinesiske Shenzhou-programmet siden 1999.

Høydepunkter fra ferden[rediger | rediger kilde]

Det ubemannede romskipet var fullt utstyrt for en bemannet ferd, tilogmed inkludert utstyr som sovepose, mat og medisin. Vinduene på Shenzhou 4 var konstruert av et nytt materiale, designet for å forbli rene, selv etter å ha gått inn i atmosfæren, for å tillate (en mulig) taikonauten ombord å bekrefte at fallskjermene hadde utløst. Det har vært sagt at utstyret ombord ikke hadde noen særlige forskjeller sammenlignet med det senere bemannete Shenzhou 5. En uke før oppskyting hadde taikonauter trent inne i romskipet for å gjøre seg kjent med systemene ombord.

Romskipet sin bane ble endret ved manøvrer 29. desember, 4. og 5. januar ble det gjennomført mindre endringer i banen.

Oppskytingen av Shenzhou 4 ble observert av flere fremstående kinesiske politikere og militære.

Shenzhou 4 hadde med seg 100 frø i et eksperiment for å undersøke effekten på planter dyrket ut fra disse frøene. Totalt 52 eksperimenter ombord undersøkte områder innenfor fysikk, biologi, medisin, jord-observasjon, material-vitenskap og astromomi.

Fire skip ble brukt til å følge romferden, et utenfor Sør-Afrika, et i det indiske hav utenfor vestlige Australia, et nær Japan og det siste like vest av New Zealand.

Landingskapselen landet trygt ca. 40 km fra Hohhot i Indre Mongolia. Som ved de tidligere Shenzhou-ferdene, ble kommandoen for å gå inn i atmosfæren gitt fra et av følgeskipene. Før ferden ble det antatt at kineserene kunne komme til å prøve en vannlanding (som Apollo) for å teste nød-systemer, men dette skjedde ikke. Kretsløp-modulen forble i bane til 9. september 2003.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]