Shelley Long

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Shelley Long
Født Shelley Lee Long
23. august 1949 (64 år)
USA Fort Wayne, Indiana
Ektefelle Bruce Tyson (1981 - 2004) (skilt)
Aktive år 1976 - nå
Kjente roller Diane Chambers i Cheers
IMDB IMDb
Emmy-priser
1982 for Cheers
1983 og 1985 for Cheers

Shelley Long (født 23. august 1949) er en prisbelønnet amerikansk skuespillerinne som er mest kjent fra rollen som Diane Chambers i den prisbelønnede komiserien Cheers. Hun sluttet i serien i 1987 for å forfølge en filmkarriere som raskt skulle vise seg å bli mindre suksessfull enn hennes tid i Cheers.

Hun har (per 2008) hatt nærmere 70 film- og TV-opptredener.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Long ble født i Fort Wayne, Indiana av Evandine, en lærerinne og Leland Long, som var industriarbeider før han ble lærer. Hun fullførte High School ved South Side High School i Fort Wayne og studerte senere Northwestern University i Illinois. Hun avbrøt imidlertid studiene for å forfølge en karriere som modell og skuespiller.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hun filmdebuterte som stemmeskuespiller i 1977 i den ukjente animasjons The Key, og TV-debuterte året etter i den komiske TV-filmen That Thing on ABC. Hun hadde samme år sin TV-serie debut, som var en gjesteopptreden i den kjente The Love Boat. Hun spillefilmdebuterte i 1980 med en sentral rolle i dramaet A Small Circle of Friends. Hun hadde i de nærmeste årene gjesteopptredener i kjente serier som Trapper John, M.D. (1979) og M*A*S*H, før hun i 1982 fikk rollen som Diane Chambers i den prisbelønnede komiserien Cheers. Denne rollen satte fart i karrieren og gjorde henne også internasjonalt kjent. Den skulle også innbringe henne en Emmy-pris og to Golden Globe-priser.
Hun forlot serien i 1987 etter uoverensstemmelser rundt lønna og samarbeidsproblemer med flere av medspillerne, blant dem Ted Danson and Kelsey Grammer.[1] Parallelt med sin opptreden i Cheers hadde hun sentrale roller i kjente filmer som komedien Night Shift (1982), tenåringskomedien Losin' It (1983) (sammen med blant annet Tom Cruise) og i 1986 hovedrollen (sammen med Tom Hanks) i komedien Katta i sekken (The Money Pit). I 1987 hadde hun en viss suksess med mystery-komedien Outrageous Fortune (med Bette Midler som motspiller).

Etter Cheers hadde hun ambisjoner om en filmkarriere, og i 1989 hadde hun hovedrollen i filmkomedien Speiderliv i Beverly Hills (Troop Beverly Hills). Hennes drømmer fikk imidlertid en knekk da filmen ble dårlig mottatt av både kritikerne og publikum. Etter det hadde hun hovedroller i filmkomedier som Don't Tell Her It's Me (1990) og Frozen Assets (1992), men heller ikke disse fikk noen stor oppmerksomhet eller gode kritikker. Noe større suksess hadde hun derimot i filmkomedien The Brady Bunch Movie (1995) og til en viss grad i dens oppfølger, A Very Brady Sequel (1996).

I 1993 returnerte hun til Cheers for å spille i seriens to siste og avsluttende episoder. Etter det hadde hun i perioden 1993-94 en fast rolle i den kortlivede komiserien Good Advice, og i 1994 returnerte hun i rollen som Diane Chamber en episode av Frasier. Hun hadde i årene 1996 og 2001 ytterligere tre opptredener. I 1995 hadde hun hovedrollen i TV-film-versjonen av Freaky Friday og i 1998 hadde hun hovedrollen som Kelly i familieserien Kelly Kelly. Serien ble imidlertid tatt av sendeskjemaet etter bare syv episoder.

I 2000 hadde hun en sentral birolle i Robert Altmans dramakomedie Dr. T and the Women, med Richard Gere i hovedrollen. I 2002 returnerte hun for tredje gange som Carol Brady i TV-filmen The Brady Bunch in the White House. I 2003 hadde hun en gjesteopptreden i komiserien 8 Simple Rules, hvor hun spilte kona til tidligere Cheers-skuespiller John Ratzenberger. Hun har videre hatt gjesteopptredener i kjente serier som blant annet Murphy Brown (1996), Sabrina, the Teenage Witch (1998), Diagnosis Murder (1998), og Yes, Dear (2005).

I 2007 hadde hun hovedrollen i den relativt ukjente dramakomedien A Couple of White Chicks at the Hairdresser.

Priser[rediger | rediger kilde]

Emmy-prisen[rediger | rediger kilde]

  • 1983 – For rollen som Diane Chambers i Cheers (for «Outstanding Lead Actress in a Comedy Series»)

Emmy nominasjoner[rediger | rediger kilde]

  • 1984 – For rollen som Diane Chambers i Cheers
  • 1985 – For rollen som Diane Chambers i Cheers
  • 1986 – For rollen som Diane Chambers i Cheers
  • 1993 – For rollen som Diane Chambers i Cheers (gjesteopptreden)
  • 1995 – For rollen som Diane Chambers i Frasier (gjesteopptreden)

Golden Globe[rediger | rediger kilde]

  • 1983 – For rollen som Diane Chambers i Cheers
  • 1985 – For rollen som Diane Chambers i Cheers

Golden Globe nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Andre priser[rediger | rediger kilde]

I 2006 vant hun en Legend Award ved TV Land Awards og året etter en TV Land Award ved samme organisasjon.

I tillegg til dette vant hun i 1985 og 86 to Q Awarder ved Viewers for Quality Television Awards.

Personlige forhold[rediger | rediger kilde]

Long var gift med Bruce Tyson fra 1982 og til de ble skilt i 2004. De har en datter sammen (f. 1985).

I 2004 ble hun innlagt på et sykehus i Los Angeles etter at hun hadde tatt en overdose med smertestillende tabletter. Enkelte medier i USA hevdet hun forsøkte å ta sitt eget liv etter at hennes 22 år gamle ekteskap nylig gikk i oppløsning. Men en talsmann for Long sa samme kveld at hun ikke forsøkte ende sitt liv, men at hun tok smertestillende på grunn av en vond rygg. Hun tok en tablett for mye for å redusere smertene og fikk dermed en reaksjon.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Long Goodbye. Entertainment Weekly (1. mai 1998). Besøkt 21. november 2008. «But behind the scenes, she had a bad reputation, clashing with her costars, including Danson and Kelsey Grammer.»
  2. ^ Innlagt etter overdose. Dagbladet (27. november 2004). Besøkt 21. november 2008.