Senja og Tromsø sorenskriveri

Senja og Tromsø sorenskriveri var et sorenskriveri fra 1755 til 1854 som dekket hele nåværende Troms fylke. Ved reskript 28. februar 1755 ble Senja sorenskriveri (1591-1755) og Tromsø sorenskriveri (1591-1755) slått sammen til Senja og Tromsø sorenskriveri. Foranledningen var amtmannes "Forestilling" om at begge de gamle sorenskriveriene "beqvemmelig" kunne betjenes av en sorenskriver, og at denne da ville kunne ha "nødtørftigt Levebrød", og ikke som til nå at begge sorenskriverne hadde levd i "stor Fattigdom". Det var nå også god anledning til sammenslåing, ettersom Senja sorenskriveri var ledig etter Tobias Hichmanns død sommeren 1754. Til sorenskriver ble i samme reskript utnevnt "den i Tromsø nuværende Sorenskriver", Wilhelm Mouritz Thomassen. Thomassen hadde vært sorenskriver i Tromsø fra 1744, og hadde også fungert i Senja fra juni 1752 til juli 1753 og fra oktober 1754.

Tinglagene i Senja distrikt var: Kvæfjord, Sand, Fauskevåg, Astafjord, Dyrøy, Torsken og Gisund. Navnene på tinglagene holdt seg stabil i hele perioden 1750-1854, bortsett fra at Torsken tinglag endret navn fra Torsken, Gryllefjord, Berg og Mefjord mellom 1750 og 1775, mens Baltestad og Gisund ble Gisund tinglag mellom 1750 og 1775.

Tinglagene i Tromsø distrikt var: Hillesøy (1750-1845), Helgøy (1750-1790), Tromsø og Helgøy (1790-1812), Karlsøy og Lyngen (1790-1812), Karlsøy (1812-1854), Lyngen (1812-1854), Tromsø (1838-1854) og Skjervøy (1750-1854). I Tromsø distrikt forekom flere delinger og omorganiseringer. I 1790 ble det gamle Helgøy tinglag delt i to: Tromsø og Helgøy tinglag og Karlsøy og Lyngen tinglag. Ved reskript 30. desember 1812 ble det igjen omorganisering i dette området. Sognene Karlsøy og Helgøy ble nå eget tinglag under navn av Karlsøy tinglag. Helgøy sogn ble overført fra Tromsø og Helgøy tinglag, og Karlsøy sogn ble overført fra Karlsøy og Lyngen tinglag. Resten av de to gamle tinglagene ble fra nå til Tromsø tinglag og til Lyngen tinglag. Kongelig resolusjon 16. juli 1845 opphevet Hillesøy tinglag. Den delen av tinglaget som tilhørte Tromsø Prestegjeld, altså Malangen og de indre og nordre delene av Kvaløya, ble lagt til Tromsø tinglag, mens den delen som tilhørte Hillesøy sogn ble lagt til Gisund tinglag. Dette sistnevnte området omfattet gårdene fra Brensholmen til Rekvik/Madseng på Kvaløya, og øyene utenfor fra og med Edøya til og med Russholmen og Auvær. Dermed var Senja distrikt blitt noe utvidet, og den gamle grensen, Malangen (fjorden), mellom Senja distrikt og Tromsø distrikt var blitt forandret.

Ved kongelig resolusjon 28. august 1854 ble det bestemt at Senja og Tromsø sorenskriveri igjen skulle deles i to sorenskriverier: Senja sorenskriveri og Tromsø sorenskriveri. De delene av det gamle embetsarkivet som ikke "bequemmelig" kunne deles skulle "overgaae" til Tromsø sorenskriveri. Det hadde delvis vært ført separate arkivserier for de to distriktene. Dette gjelder for eksempel pantebøkene for hele perioden og skifteprotokollene etter ca. 1806. Også en del pakkesaker ble arkivert distriktsvis, f.eks. auksjoner fra 1803 og skiftedokumenter fra ca. 1806.

Grensen mellom de nye sorenskriveriene fra 1855 ble omtrent den samme som hadde vært før 1755, da Malangen (fjorden) var grense mellom sorenskriveriene. En del av Kvaløya tilhørte imidlertid nå Senja sorenskriveri (se ovenfor). Senja sorenskriveri skulle nå innbefatte tinglagene Gisund, Dyrøy, Astafjord, Torsken, Sand, Kvæfjord og Fauskevåg. Tromsø sorenskriveri skulle bestå av tinglagene Karlsøy, Skjervøy, Lyngen og Tromsø.

5. januar 1855 ble det utnevnt sorenskrivere til begge sorenskriveriene. Hellen Marius Nerdrum overtok Senja sorenskriverembete 2. juli 1855, og Carl Frimann Schanche overtok Tromsø sorenskriverembete 20. juli samme år. Begge overtok embetene etter sakfører Nils Johan Nilsen, som hadde vært konstituert sorenskriver i Senja og Tromsø sorenskriverembete fra 1853. Ved de nevnte overtakelsene 2. og 20. juli framgår det klart at Nilsen hadde vært konstituert i to embeter. Altså har det gamle Senja og Tromsø sorenskriverembete opphørt å eksistere en gang mellom 28. august 1854 og 2. juli 1855.

Grensen mellom de nye sorenskriveriene ble omtrent den samme som den hadde vært før 1755, da Malangen (fjorden) var grense mellom sorenskriveriene. En del av Kvaløya tilhørte imidlertid nå Senja sorenskriveri. Det ble ikke fastsatt noen dato for delingen. Det gamle Senja og Tromsø sorenskriverembete opphørt å eksistere en gang mellom 28. august 1854 og 2. juli 1855. Vi er kommet til at 1. januar 1855 kan være en hensiksmessig dato å bruke når det gjelder delingen av embetet.

Sorenskrivere

1755-1781 Wilhelm Mouritz Thommesen, allerede fra 1744 i Tromsø sorenskriveri

1782-1791 Ole Bornemann Heiberg

1791 N. S. Bierum, konstituert

1791-1792 Gunder Andreas Hammer

1792-1795 Nicolay Christian Kolderup, konstituert

1796-1802 Peter Hanning Hammer

1802-1822 Johannes Henrich Aas

1823-1836 Johan Roland Nilsen

1836-1838 Jakob Motzfeldt Schive, konstituert

1838-1853 Niels Peter Trosdahl

1853-1855 Nils Johan Nilsen, konstituert. Nilsen var konstituert i Senja til 2. juli 1855 og i Tromsø til 20. juli samme år

Arkiv

Arkivene etter Senja og Tromsø sorenskriveri oppbevares ved Statsarkivet i Tromsø. Svært lite av det bevarte arkivmaterialet er kommet bort. Fra 1892 ble arkivene avlevert puljevis fra sorenskriverne i Troms til Statsarkivet i Trondheim. Første avlevering på 25 protokoller ble mottatt fra Sorenskriveren i Tromsø 18.2.1892. I 1896 kom 17 protokoller, de fleste fra tida før 1855. Det var nye avleveringer i 1910 og 1911. I 1924 kom 28 kasser arkivsaker, nå fra Malangen sorenskriveri, som enda hadde arkivsaker fra 1700-tallet. Fra samme sorenskriveri kom en avlevering i 1951, men denne inneholdt ikke arkivmateriale fra Senja og Tromsø sorenskriveri.

Fra Senja sorenskriveri kom første avlevering av arkiv i 1896 og neste i 1919. En avlevering i 1931 inneholdt blant annet arkivsaker fra 1850-tallet, og dette var den siste avleveringen som inneholdt materiale som proveniensmessig tilhører Senja og Tromsø sorenskriveri. De mest sentrale protokollseriene ble overført fra Statsarkivet i Trondheim til Statsarkivkontoret i Tromsø da dette ble opprettet i 1952. I 1983 ble pakkesakene og noen protokoller overført. Arkivet etter Senja og Tromsø sorenskriveri er på 48,5 hyllemeter.

Det hadde delvis vært ført separate arkivserier for de to distriktene i Senja og Tromsø sorenskriveri. Dette gjelder for eksempel pantebøkene for hele perioden og skifteprotokollene etter ca. 1806. Også en del pakkesaker ble arkivert distriktsvis, for eksempel auksjoner fra 1803 og skiftedokumenter fra ca. 1806. Det ser ut som at sorenskriver Nils Johan Nilsen begynte med føring av separate protokollserier for de to distriktene ca. ved årsskiftet 1854/55. Nå ble det ført separate serier også for kontorhold (journaler og kopibøker), for rettergang (justisprotokoller) og for overformynderiet. En justisprotokoll for Senja påbegynt 30. mars 1855, er autorisert 26. mars 1855 "for Senjens Sorenskriverie". En journal (1836-61), påbegynt for Senja og Tromsø og avsluttet i Tromsø, har lakune fra 16.5.1853 til 19.1.1855. Ikke noe er utrevet av denne journalen, begge datoene er ført på hver sin side av samme ark. En journal for Senja er påbegynt 22.1.1855. En kopibok for Senja og Tromsø er avsluttet 31.12.1854. Kopibok for Senja er begynt samme dato. Kopibok for Tromsø er begynt 1.1.1855. En formynderrulle for Senja er begynt 22.1.1855. På denne bakgrunn kan 1. januar 1855 være en hensiktsmessig dato å bruke for delingen av Senja og Tromsø sorenskriveri.

Kilder

• Statsarkivet i Tromsø: Arkivkatalog for Senja og Tromsø sorenskriveri (med forløpere).

Eksterne lenker

• Arkiv fra Senja og Tromsø sorenskriveri ved Statsarkivet i Tromsø Arkivert 17. mai 2014 hos Wayback Machine.