SIPOC
I prosessforbedring er en SIPOC-tabell (engelsk: suppliers, inputs, process, outputs, and customers, oversatt til norsk: «leverandører, ressurser brukt, prosessen, verdiskapning i prosessen, kunder»[1]), iblant i rekkefølgen COPIS, et verktøy som oppsummerer inngangene og utgangene (forutsetningne og resultatene) til en eller flere prosesser representert i tabellform. De 5 bokstavene representerer hver sin kolonnene i tabellen.[2][3] SIPOC brukes for å definere en forretningsprosess fra begynnelse til slutt før arbeidet begynner.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den har vært i bruk minst siden samme tid som total kvalitetsstyring som kom på slutten av 1980-årene[a] og brukes fortsatt i dag i Six Sigma, strømlinjeformet produksjon og forretningsprosessledelse.
COPIS-varianten[rediger | rediger kilde]
For å understreke at man sette kundens behov først kalles verktøyet noen ganger COPIS, og prosessinformasjonen fylles ut baklengs fra kunden og videre oppstrøms til leverandøren.
Bruk[rediger | rediger kilde]
SIPOC presenteres ofte i begynnelsen av prosessforbedringsarbeid som kaizen-hendelser eller under "definer-fasen" i DMAIC-prosessen.[4][5] Den har 3 typiske bruksområder avhengig av publikum:
- Gi en høynivå oversikt til personer som ikke er kjent med en prosess
- Oppdatere folk på en kjent prosess som de har glemt eller som har endret seg grunnet prosessendringer
- Hjelpe folk med å definere en ny prosess
Aspekter[rediger | rediger kilde]
Noen aspekter ved SIPOC som kanskje ikke umiddelbart er synlige inkluderer:
- Leverandører og kunder kan være interne eller eksterne for organisasjonen som utfører prosessen.
- Innganger og utganger kan være materialer, tjenester eller informasjon.
- Fokuset er på å fange mengden av innganger og utganger i stedet for de enkelte stegene i prosessen.[b]
Kartlegging[rediger | rediger kilde]
For å lage et SIPOC-diagram må man først kartlegge den samlede prosessen med noen få steg. Deretter må man identifisere prosessutganger, hvem som skal motta dem, og hva de nødvendige inngangene og leverandørene er for hver prosess. Det siste steget er å dele diagrammet med interessentene for å evaluere og verifisere resultatene. [6]
Eksempel[rediger | rediger kilde]
| Leverandør | Forutsetninger | Prosess | Resultat | Kunde |
|---|---|---|---|---|
|
|
|
|
|
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ^ The SIPOC is a simplification of a tool that author and quality guru, Philip Crosby called a Process Model. The Process Model had additional parts, but the center of the process model was in fact a SIPOC. For example, compare the steps in preparing a SIPOC with the "Xerox Quality Improvement Process" presented in Kearns, David T.; Nadler, David A. (1992). «Appendix 7». Prophets in the Dark: How Xerox Reinvented Itself and Beat Back the Japanese. New York: HarperCollins. s. 318. ISBN 9780887305641. OCLC 25283632.
- ^ The capture of individual process steps in detail is the focus of business process mapping.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Faktorer som påvirker implementeringen av Lean Construction - Ingeborg Louise Rønneberg» (PDF).
- ^ Simon, Kerri. «SIPOC Diagram». iSixSigma. Besøkt 3. juli 2012.
- ^ «SIPOC (Suppliers, Inputs, Process, Outputs, Customers) Diagram». American Society for Quality. Arkivert fra originalen 30. januar 2020. Besøkt 29. januar 2020.
- ^ Saxena, Sanjaya Kumar. «SIPOC». Besøkt 3. juli 2012.
- ^ Simon, Kerri. «SIPOC DIAGRAM». Besøkt 7. mars 2020.
- ^ Simon, Kerri. «SIPOC Diagram». iSixSigma. Besøkt 21. september 2019.