S-Bahn Hamburg
| S-Bahn Hamburg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 S-Bahn-logo | |||
| Basisdata | |||
| Transporttype | skinnegående bytransport | ||
| Sted | Hamburg | ||
| Åpnet | 1906 | ||
| Drift | |||
| Operatør | Hamburger Verkehrsverbund | ||
| Antall linjer | 6 | ||
| Antall stasjoner | 69 | ||
S-Bahn Hamburg kalt S-Bahn (Stadtschnellbahn) og er en viktig del av offentlig transport i Hamburg sammen med metroen (U-Bahn).
Historie[rediger | rediger kilde]
Hamburgs S-Bahn ble åpnet i 1906 og året etter ble linjen elektrifisert. I 2008 begynte Neugraben-Stade-seksjonen å bli betjent av pendlertog. Denne delen er teknisk sett ikke en S-Bahn-jernbane, men har jernbanens normale overhead kontaktlinjeteknologi, og det er nivåoverganger på vei. Tog på denne linjen kan ta strøm fra både overhead kontaktlinje og spor.
Organisjon[rediger | rediger kilde]
Tjenesten drives på vegne av transportoperatøren Hamburger Verkehrsverbund (HVV) av operatøren S-Bahn Hamburg GmbH, et datterselskap av Deutsche Bahn.
Teknisk[rediger | rediger kilde]
Vognene drives av 1 200 Volt likestrøm fra sporet. Pendlertog kjører på egne spor (unntatt til Stade), men i noen tilfeller på vanlige strekninger og med stasjoner som er i alminnelig bruk av jernbaner for langdistanse- og regionale tog. Hamburg har fem store jernbanestasjoner som betjenes av langdistanse-, regional- og pendlertog. Disse stasjonene er Hamburg Hauptbahnhof, Dammtor, Altona, Harburg og Bergedorf. Pendlerbanenettet er 147 km langt og har 69 stasjoner.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Offisielt nettsted
- (en) S-Bahn Hamburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) S-Bahn Hamburg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
