Rybczynski-teoremet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rybczynski-teoremet ble utviklet av den polsk-fødte engelske økonomen Tadeusz Rybzynski (1923–1998). Teoremet ble publisert i 1955 for å forklare hvordan produksjonen endres når ressursene i en økonomi endres. Det slår fast at: Økt tilgang på en innsatsfaktor fører til økt produksjon av den vare som er intensiv i bruken av vedkommende faktor, og redusert produksjon av den andre varen.

Teoremet viser hvordan endringer i en innsatsfaktor påvirker ferdigproduktet av goder når full sysselsetting opprettholdes. Teoremet er nyttig til å analysere effekten av investering i kapital, immigrasjon og emigrasjon, innenfor konteksten av Heckscher-Ohlin- modellen. I diagrammet nedenfor er begrensningene i arbeidsmarkedet markert med rødt og begrensningene i kapital med blått. Anta produksjonen kommer på produksjonsmulighetskurven (PMK) på punkt A.


Anta at det skjer en økning i arbeidssokken. Dette vil føre til en bevegelse av arbeidsbegrensningen utover. Produksjonen vil derfor tilpasses i punktet B. Produksjon av arbeidsintensive goder som klær vil øke fra C1 til C2. Produksjonen av kapitalintensive goder som bilder vil falle fra S1 til S2.

Dersom det skjedde en økt tilgang på kapital, så ville det motsatte skje. Da ville en økning i kapital medføre en reduksjon produksjon av klær, mens det vil være en økning i produksjon av biler. Siden helningen i faktortilgangskurven er brattere enn den kapitalintensive, så regnes biler for en kapitalintensiv næring og klær som en arbeidsintensiv.

Generelt kan man si at ved gitt forhold mellom produktprisene, vil økt tilgang på én av produksjonsfaktorene føre til økt produksjon av den vare som bruker denne faktoren intensivt, mens produksjonen av den andre varen vil avta.

Siden det forutsettes uendrede produktpriser, så skjer det ingenting med faktorprisene, og derfor ingenting med forholdet mellom arbeids- og kapitalinnsatsen i den enkelte bransje.

En implikasjon av teoremet er at det er mer effektivt å tilpasse seg til endret ressurstilgang ved å endre næringsstrukturen enn ved å endre faktorsammensetningen i den enkelte bransje.

Referanse[rediger | rediger kilde]

Norman, Victor. Næringsstruktur og utenrikshandel. Universitetsforlaget, 1993