Rune Larsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Carl Rune Larsson (født 17. juni 1924) var en svensk friidrettsutøver. Han var spesialist på 400 meter hekk og 400 meter flatt. I løpet av karrieren ble han svensk mester åtte ganger, og vant fire medaljer, samtlige i valøren bronse, i internasjonale mesterskap.

Under OL 1948 i London tok han bronse på 400 meter hekk. Deretter deltok han på Sveriges lag på 4 x 400 m stafett, der han ble ny bronsemdalje, sammen med Kurt Lundquist, Lars Wolfbrandt og Folke Alnevik.

Larsson har også to medaljer fra europamesterskap. I det første internasjonale friidrettsmesterskapet etter krigen, EM 1946 i Oslo, tok han bronse på spesialdistansen 400 meter hekk. Fire år senere, under EM 1950 i Brussel, tok han igjen bronse med det svenske laget på 4 x 400 m stafett.

Larsson ble tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje i 1951, «for avgjørende innsats i landskampen mot Frankrike».


Forrige mottaker:
 Lennart Bergelin 
Svenska Dagbladets gullmedalje
Neste mottaker:
 Valter Nyström 

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]