Rossbybølge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rossbybølger (eller planetære bølger) er storskala bevegelser i havet eller atmosfæren som blir skapt av endringer av corioliskraften med breddegraden. Bølgene ble først oppdaget i atmosfæren i 1939 av Carl-Gustaf Rossby som senere forklarte bevegelsene deres.

Planetære bølger[rediger | rediger kilde]

Rossbybølger har en fasefart (farten til bølgetoppene) som alltid går vestover. Gruppefarten (assosiert med energifluksen) til bølgen kan derimot ha en annen retning. I hovedsak har kortere bølger en gruppefart i østlig retning, mens lange bølger har en gruppefart mot vest.

Man snakkar om barotrope og barokline Rossbybølger for å skille mellom den vertikale strukturen deres. Barotrope Rossbybølger variersr ikke vertikalt og har den høyeste forplantingsfarten. De barokline bølgene er senere med en fart på bare et par centimeter i sekundet eller mindre.

Atmosfæriske bølger[rediger | rediger kilde]

Rossbybølger i atmosfæren kan vi lett observere som storskala svingninger i jetstrømmen. Når disse svingningene blir ekstra store kan de skille fra hverandre kalde og varme luftmasser og danne lavtrykk og høytrykk.

Fasefarten er gitt ved:

 c = u - \frac{\beta}{k^2}

Der c er bølgefarten, u er den gjennomsnittlige vestlige vinden, \beta er Rossbyparameteren, og k er det totale bølgetallet.

Havbølger[rediger | rediger kilde]

Både barotrope og barokline Rossbybølger i havet skaper variasjoner i høyden på havoverflaten, men bølgelengden til bølgene har vært svært vanskelig å måle før man fikk satellitter som kunne måle denne høyden. Barokline bølger fører til store endringer i termoklinen i havet, ofte flere titalls meter. Satellittobservasjoner har vist at Rossbybølger, særlig på lavere og midlere breddegrader, kan bruke måneder og til og med år på å krysse store hav som Stillehavet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Rossby, C-G (1939), Relation between variations in the intensity of the zonal circulation of the atmosphere and the displacements of the semi-permanent centers of action, J. Marine Research pp38-55
  • Platzman, G (1968) The Rossby wave, Quart. J. Roy. Meteorol. Soc. pp94-248
  • Dickinson, R E (1978) Rossby waves – long-period oscillations of oceans and atmospheres, Ann. Rev. Fluid Mech. pp10-195

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]