Atmosfærisk bølge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En atmosfærisk bølge er en periodisk forstyrrelse i feltet av atmosfæriske variabler (som lufttrykk eller geopotensiell høyde, temperatur eller vind) som kan forplante seg eller stå i ro. Atmosfæriske bølger varierer både i størrelse og tid fra storskala planetære bølger (rossbybølge) til lydbølger som kan vare noen minutter. Atmosfæriske bølger med harmonisk periode på en soldag (f.eks. 24 timer, 12 timer, 8 timer osv.) er kjent som atmosfæriske tidevannsbølger.

Årsaker og konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Mekanismene som driver bølgene, f.eks. det som i utgangspunktet lager forstyrrelsene i de atmosfæriske variablene, kan variere. Hovedsakelig blir bølgene satt igang av oppvarming eller dynamiske effekter som luftstrømmer som blir hindret av fjellrekker som Rocky Mountains, Alpene og Himalaya. Varmeeffekter kan være på liten skala (som dannelse av tyngdebølger ved konveksjon) eller stor skala (rossbybølger som oppstår som følge av temperaturforskjeller mellom kontinent og hav på den nordlige halvkule).

Atmosfæriske bølger transporterer drivmomentet som blir gitt til bakgrunnsstrømmen når bølgen løser seg opp. Bølger som virker med luftstrøm er særlig viktige i stratosfæren, der momentet fra tyngdebølger kan føre til brå stratosfærisk oppvarming og den kvasibiennale oscillasjonen.

I den matematiske skildringen av atmosfæriske bølger blir den sfæriske egenfunksjonen brukt. Hvis man ser på en del av en bølge langs en breddegradssirkel, vil denne ha en sinusform.

Bølgetyper[rediger | rediger kilde]

Forplantningen av bølger blir i all hovedsak forårsaket av ubalanse i kreftene som virker på luften. De forskjellige bølgetypene og hvordan de forplanter seg varierer med lengdegraden, hovedsakelig på grunn av at corioliseffekten er størst ved polene og null ved ekvator.

Forskjellige bølgetyper:

Ved ekvator kan man også observere Rossby-tyngdebølger og Kelvinbølger.