Rhetorica

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rhetorica (gresk: ΤΕΧΝΗΣ ΡΗΤΟΡΙΚΗΣ, latin: Ars Rhetorica) er en antikk gresk avhandling som er skrevet av Aristoteles, og som handler om kunsten å overtale. Avhandlingen ble skrevet i det fjerde århundre f. Kr.

Aristoteles blir som oftest kreditert med å utvikle de grunnleggende prinsippene innen retorikken, som helt siden da har vært essensielle, og har preget utviklingen av retorisk teori fra antikken helt fram til i dag. Rhetorica regnes av moderne retorikere som det viktigste verket skrevet om emnet noensinne.

Som de andre av Aristoteles' verker som har overlevd siden antikken, forekommer det at Rhetorica ikke har vært ment for publikasjon, men er heller en samling av hans elevers notater i respons til hans forelesninger. Avhandlingen viser utviklingen av Aristoteles' tanker gjennom to perioder hvor han oppholdt seg i Aten, og hans utfoldelse av studiet av retorikk, forbi Platons tidlige kritikk av det i Gorgias (ca. 386 f. Kr) som umoralsk, farlig og uverdig seriøs utredning. Platons siste dialog om retorikk, Fedros (ca. 370 f. Kr) gir et mer moderat syn på retorikken, og erkjenner dens verdi i hendene til en sann filosof. Denne dialogen tilbyr Aristoteles, først en elev, så en lærer hos Platons Akademi, et mer positivt utgangspunkt for utviklingen til retorikken som en kunst verdig systematisk, vitenskapelig utredning.