Resumptivt pronomen

Et resumptivt pronomen (i relativsetninger) er et personlig pronomen som befinner seg på plassen til den relativiserte posisjonen og som er koreferent med korrelatet. Norsk har ikke resumptive pronomener, men de finnes i mange andre språk. I denne setningen fra engelsk dagligtale - They noticed the house that its roof was damaged – er it et resumptivt pronomen, siden det er et personlig pronomen som fyller en syntaktisk posisjon (i dette tilfellet subjektet) inne i relativsetningen.

Resumptive pronomen har mye til felles med relativprononomen, men skiller seg fra dem på to måter. Relativpronomen befinner seg alltid først i relativsetningen, mens resumptive pronomen forblir i sin utgangsposisjon, dvs at de har den samme posisjonen de ville ha hatt om de hadde vært vanlige pronomener i oversetningen. I en relativfrase som the girl that I talked to her er her et resumptivt pronomen i sin utgangsposisjon. Dette kan sammenlignes med the girl whom I talked to, der whom er et relativpronomen som innleder relativsetningen. En annen forskjell – særlig når det gjelder indoeuropeiske språk – er at relativpronomen vanligvis er homonyme med spørrepronomen (jf Engelsk who og which). Resumptive pronomen derimot er vanlige personlige pronomen (eller klitiske varianter av disse). Resumptive pronomener er særlig vanlige ved syntaktiske posisjoner som ligger lavt på relativiseringshierarkiet.

Mira Ariel hevder at insettingen av resumptive pronomener er kognitivt motivert og har å gjøre med hvor tilgjengelig («accessible») korrelatet er. Dette er avhengig av faktorer som avstanden mellom korrelatet og den relativiserte posisjonen, hvorvidt korrelatet er bestemt eller ubestemt, hvor mange ord korrelatet inneholder, samt andre forhold. Ariels analyse av resumptive pronomen følger av hennes mer generelle teori om noun phrase accessibility. Resumptive pronomen kan også brukes mer generelt om et pronomen som ”dupliserer”et ledd tidligere i setningen som det har felles referanse med. De er kjent fra romanske språk, f eks italiensk: Luigi lo vide = «Luigi jeg ser ham».

Litteratur

• Ariel, Mira 1999: 'Cognitive Universals and Linguistic Conventions, Studies in Language 23:2, s. 217–269
• Harbert, Wayne 2007: The Germanic Languages, Cambridge: Cambridge University Press, s. 420–472
• Keenan, Edward og Shopen, Timothy (red.) 1985: Language typology and syntactic description, Cambridge: Cambridge University Press, s. 146–160