Rørfornying

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
To rørfornyingsoperatører iført gul vernedress
To rørfornyingsoperatører iført gul vernedress for å beskytte seg mot kjemikalier som epoxy.

Rørfornying er et samlebegrep for flere metoder for rehabilitering av vann- og avløpsrør uten eller med minimale inngrep i infrastruktur.[1][2][3]

Ved hjelp av teknikken kan man rehabilitere rør uten å grave i vei og hager, eller uten å pigge opp gulv og rive vegger. Det brukes eksisterende tilgangspunkter som utvendige kummer, septiktanker, stakekummer i gulv eller stakeluker på stammer, forutsatt at de er dimensjonert for arbeidet som skal utføres.

Man begynner med en forundersøkelse som kalles en rørinspeksjon. Ved rørfornying støpes det nye rør på innsiden av eksisterende rør ved hjelp av fleksible strømpeforinger som tilsettes herdningsmateriale, som for eksempel tokomponent epoxy. Strømpeforingene vrenges inn i det eksisterende røret med spesialutstyr for både installasjon, gjenåpning og håndtering av pågreninger. I tillegg foretar man kontroll og dokumentasjon av utført arbeid.

Fordeler[rediger | rediger kilde]

Det er ikke nødvendig med oppgraving i offentlige gater, steinlagte/asfalterte plasser, private områder med hager, støttemurer, eller under garasjer som er bygget etter at rørene ble lagt.

Man unngår tungtransport og gravemaskiner i det aktuelle området, slik at inngrepet i dagligvlivet er minimal. Rørfornying velges også ofte da det er svært kostnadsbesparende.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Åserud, Rikke (4. juni 2018). «Rørfornying: Det svake punktet». Huseierne (norsk). Huseiernes Landsforbund. Besøkt 4. januar 2022. 
  2. ^ Karolina Stråby (1. juli 2021). «Rørfornying reduserer råvareuttaket». SINTEF (norsk). Besøkt 4. januar 2022. 
  3. ^ Pål Harstad (14. mars 2018). «Rørfornying og overganger mot tettesjikt». SINTEF (norsk). Besøkt 4. januar 2022.