Programvarerobot
En programvarerobot (engelsk: robotic process automation eller software robotics, dansk: kontorrobot, svensk: digital medarbetare) er en mykvarerobot for å automatisere handlinger via grafiske brukergrensesnitt.
Virkemåte[rediger | rediger kilde]
Metaforisk fungerer en programvarerobot som om et menneske satt på en datamaskin og løste oppgaver med skjerm, mus og tastatur. I praksis har hver robotforekomst som sin egen virtuelle arbeidsstasjon som ikke trenger fysisk skjerm, mus og tastatur, men tolker og interagerer med skjermbildet elektronisk inne i et program. Grunnet virtualiseringteknologi er programvareroboter svært skalerbare.
Sammenlignet med programmeringsgrensesnitt[rediger | rediger kilde]
I tradisjonell automatisering av arbeidsoppgaver vil en utvikler programmere en rekke handlinger og koble disse mot baksystemet (engelsk: backend system) via interne programmeringsgrensesnitt eller dedikerte skriptspråk.
I motsetning til dette vil en programvarerobot sine handliger konfigureres ved å observere hvordan brukeren utfører en oppgave i programmets grafiske brukergrensesnitt, og deretter vil automasjon fungere ved at disse oppgavene gjentas av roboten direkte i brukergrensesnittet.
Motivasjon[rediger | rediger kilde]
Programvareroboter kan senke barrieren for å ta i bruk automasjon ettersom man kan bruke eksisterende systemer selv om disse ikke har ferdig utviklede programmeringsgrensesnitt for formålet.
En programvarerobot kan for eksempel bruke skjermskraping og ha koblinger videre til programmeringsgrensesnitt for integrering med andre forretningsapplikasjoner, terminaltjenester, og noen typer kunstig intelligens som maskinlæring og tjenester som bildegjenkjenning.
Ulemper[rediger | rediger kilde]
Programvareroboter kan gi et mer komplekst vedlikeholdsmiljø, og kan være utfordrende ved at grafiske brukergrensesnitt blir brukt på en måte de ikke var ment å brukes.[1]
Eksempler på bruk[rediger | rediger kilde]
- Chatboter brukt av nettbutikker og tjenesteleverandører for å betjene kundeforespørsler om ofte etterspurt informasjon. Brukes også av selskaper til å betjene ansattes forespørsler om informasjon i interne databaser.
- Datauttrekk
- Kundeservice
- Optisk tegngjenkjenning
- Systemer for banktjenester, boliglån og andre lån
- Talegjenkjenning og digital diktering for å rute telefonsamtaler fra et sentralbord
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ DeBrusk, Chris. «Five Robotic Process Automation Risks to Avoid». MIT Sloan Management Review. Besøkt 28. juni 2018.