PowerBook 100

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
PowerBook 100
PowerBook 100
PowerBook 100
Produsent Apple Computer
Utgitt 21. oktober 1991
Type Bærbar
Skjermstørrelse 9-toms LCD, 640 x 400 piksler
Prosessor Motorola 68000
Prosessor-hastighet 16 MHz
Minne 2 til 8 MB
Operativsystem (OS) System 6.0.8L
7.0.17.5.5


PowerBook 100 var en liten bærbar personlig datamaskin produsert av Apple Computer. Den ble introdusert på datamessen COMDEX i Las Vegas 21. oktober 1991.[1] Med en pris på US$ 2300, var PowerBook 100 den enkleste og billigste modellen av de tre PowerBook-modellene som først ble introdusert. Prosessoren og ytelsen var svært lik det forgjengeren Macintosh Portable hadde hatt. Den hadde en Motorola 68000 16-megahertz (MHz) prosessor, 2 til 8 megabyte (MB) internhukommelse, en 9-toms svart-hvit bakgrunnsbelyst LCD-skjerm med 640 × 400 punkters oppløsning, og kom med operativsystemet System 7.0.1. Den hadde ikke innebygd diskettstasjon, og ble lagt merke til på grunn av sitt unike kompakte design med en styrekule plassert i forkant av tastaturet.

Apples tidligere toppsjef John Sculley startet PowerBook-prosjektet i 1990, og satte av 1 million US$ til markedsføring. På tross av det begrensede markedsføringsbudsjettet ble den nye PowerBook-serien en suksess, og genererte over 1 milliard US$ i inntekter til Apple det første året. Sony konstruerte og produserte PowerBook 100 i samarbeid med Apples interne designavdeling, kalt Apple Industrial Design Group. Maskinen gikk ut av produksjon 3. september 1992, og ble etterfulgt av PowerBook 145 og PowerBook Duo-serien. Den har i ettertid flere ganger blitt hedret for sitt design; PC World utropte PowerBook 100 til den tiende beste personlige datamaskin gjennom tidene i 2006, og det amerikanske tidsskriftet Mobile PC valgte PowerBook 100 som tidenes beste «gadget» i 2005.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fra 1990 hadde Apples daværende CEO John Sculley selv overoppsyn med produktutviklingen for å forsikre seg om at Apple lanserte nye datamaskiner raskere på markedet. Hans nye strategi var å øke markedsandelen ved å senke prisene og lansere flere suksessprodukter. Denne strategien bidro til den kommersielle suksessen til de rimelige maskinene Macintosh Classic og Macintosh LC som Apple lanserte i 1990. Sculley ønsket å gjenta suksessen disse produktene hadde hatt med Apples nye PowerBook-serie.[2]

Sculley satte igang prosjeket i 1990, og ønsket at PowerBookene skulle lanseres innen ett år. Prosjektet hadde tre ledere: John Medica, som ledet utviklingen for den nye bærbare maskinen; Randy Battat, som var visepresident for produktmarkedsføring; og Neil Selvin, som ledet markedsføringen.[2] I 1991 var det Toshiba og Compaq som var markedsledere på bærbare datamaskiner, begge hadde modeller som veide mindre enn 3,6 kg.[2] Medica, Battat, og Selvin sørget for å designe PowerBooken slik at den veide mindre enn sine konkurrenter.[2]

Sculley satta av 1 million US$ i markedsføringsbudsjett for den nye PowerBook-serien, i sterk kontrast til de 25 millionene US$ som ble brukt for å markedsføre Macintosh Classic.[2] Medica, Battat, og Selvin brukte mesteparten av pengene til å produsere og sende en TV-reklame som seerne skulle huske. Reklamebyret Chiat/Day filmet den pensjonerte basketballspilleren Kareem Abdul-Jabbar fra Los Angeles Lakers, som satt ukomfortabelt i et trangt flysete, men likevel enkelt skrev på sin PowerBook. Teksten i reklamen sa: «At least his hands are comfortable.», som kan oversettes med «Hendene hans har det i hvertfall komfortabelt.»[2]

Apple viste PowerBook 100, sammen med to andre modeller, PowerBook 140 og PowerBook 170, 21. oktober 1991 på datamessen Comdex i Las Vegas..[1] Både lanseringen og produktet viste seg å bli en suksess. Apple regnet med å selge mer enn 200 000 enheter i USA det første året, med høyest etterspørsel de første tre månedene etter lanseringen.[3] Innen januar 1992 hadde Apple solgt mer enn 100 000 PowerBook, og hadde problemer med å levere nok til å dekke etterspørselen.[4] Apple løste raskt leveringsproblemene, og inntektene fra salget av PowerBook nådde 1 milliard US$ det første året etter introduksjonen. Apple gikk forbi Toshiba og Compaq, og hadde høyest markedsandel på antall leverte bærbare datamaskiner på verdensbasis.[5] The PowerBook 100, 140, and 170 contributed greatly to Apple's financial success in 1992.[6] Ved slutten av regnskapsåret kunne Apple offentliggjøre de beste tallene noensinne, med 7,1 milliarder US$ i omsetning, og en økning i markedsandelen på verdensbasis fra 8 til 8,5%, som var det høyeste tallet på fire år.[6]

Populariteten som PowerBook 100-modellen hadde fra starten varte ikke så lenge. Salget minket, og innen desember 1991 hadde modellene 140 og 170 blitt mer populære fordi kundene var villige til å betale mer for å få den innebygde diskettstasjonen og den andre serieporten, som PowerBook 100 manglet.[7] 10. august 1992 ble PowerBook 100 fjernet fra Apples prislister, men eksisterende lager ble solgt gjennom Apples egne forhandlere og lavpriskjeder som Price Club. Gjennom lavpriskjedene ble en maskin med 4MB RAM, 40MB harddisk og ekstern diskettstasjon solgt for under US$1000, noe som var mer enn US$1500 mindre enn introduksjonsprisen for en 2MB/20MB konfigurasjon.[7]

17. september 1992 ble 60 000 PowerBook 100 kalt tilbake av Apple pga et mulig sikkerhetsproblem.[8] En kortslutning kunne smelte et lite hull i maskinen, noe som skjedde med 3 av i alt 60 000 bærbare maskiner produsert mellom oktober og mars 1991.[8] Apples aksjekurs gikk ned $1,25 til $47 den dagen tilbakekallingen ble offentliggjort, selv om ikke alle analytikere mente det var like viktig.[8] I tillegg hadde de opprinnelige strømforsyningene problemer med sprekker i isolasjonen, noe som kunne føre til en kortslutning i en sikring på hovedkortet i maskinen. Det var også tendenser til sprekkdannelser i kontakten til strømforsyningen på selve maskinen, noe som gjorde at man måtte betale for å skifte hovedkortet til ca. US$400 hvis garantien var gått ut.[9]

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

De fleste av komponentene i PowerBook 100 var basert på forgjengeren, Macintosh Portable. Det inkluderte en 16 MHz Motorola 68HC000-prosessor, 2 MB RAM, ingen intern diskettstasjon, og en pris rundt US$ 2300.[10] En ekstern diskettstasjon var tilgjengelig for US$ 279.[1] Størrelsen på PowerBook 100 var en merkbar forbedring i forhold til Macintosh Portable. Den var 22 x 28 x 4,6 cm,[11] sammenlignet med Macintosh Portable som var 37,7 x 38,7 x 10,3 cm.[12] En annen forbedring var å bruke en mindre kostbar passiv-matrise LCD, i stedet for den skarpere, men mer kostbare aktiv-matrise skjermen som ble brukt i Portable og PowerBook 170.[13][10] PowerBook 100 kom med operativsystemet System 7.0.1 som standard, og ble støttet av alle versjoner opp til System 7.5.5. Apple ga også ut System 6.0.8L, slik at PowerBook 100 kunne fungere også med det eldre System 6.[14] Den kunne også brukes sammen med noen eldre versjoner av System 6, selv om Apple aldri offisielt støttet dette.[15]

PowerBook 100 hadde en ekstern serieport, som kunne brukes med en skriver eller annen enhet som var kompatibel med RS-422. Det var den første Macintosh-modellen som ikke hadde en ekstern modemport,[16] men i stedet kunne man som tilleggsutstyr få et innebygd 2400 bauds modem for kommunikasjon. Som et resultat av dette kunne brukerne for første gang ikke skrive ut direkte og ha tilgang til AppleTalk eller et raskere eksternt modem samtidig,[17][18][19] og enheter som avanserte MIDI-tilknytninger kunne ikke brukes fordi de brukte begge portene.[20] En tredje-parts seriell modemport kunne installeres i den interne modemplassen for kunder som trengte de tradisjonelle funksjonene fra tidligere maskiner.[21]

Når maskinen ikke var i bruk, ble innholdet i internhukommelsen lagret så lenge det var strøm på hovedbatteriet.[13] PowerBook 100 sin Power Manager var en brikke som satt på logikkortet,[22] og styrte strømforbruket i datamaskinen.[22] Den var lik den som ble brukt i Macintosh Portable,[13] og kontrollerte bakgrunnsbelysningen på skjermen, tiden det tok før harddisken stoppet, dvale og oppvåkning, batterilading, kontroll på styrekula og I/O.[22] PowerBook 100 hadde en ny egenskap, og det var at 3,5 volts batterier sørget for strøm for å ta vare på innholdet i RAM dersom hovedbatteriet ble byttet, eller maskinen midlertidig var helt uten strøm.[13][23] Det gjorde maskinen til en perfekt kandidat for å bruke RAM disk, noe som hjalp til med å øke batterilevetiden fordi harddisken kunne brukes mindre, siden PowerBook 100 var den eneste PowerBook-modellen som tok vare på innholdet i RAM når den ble slått av, for å redusere oppstartstiden.[24]

PowerBook 100 var den første PowerBook-modellen som hadde mulighet til såkalt SCSI Disk Mode, som gjorde at man kunne koble den til en bordmaskin som en ekstern harddisk. Det gjorde at brukeren hadde en enkel metode for å installere programvare på PowerBooken, eller for å overføre større datamengder til en annen maskin uten å bruke den eksterne diskettstasjonen som var tilleggsutstyr. Det var nødvendig å bruke en spesiell SCSI-kabel for å koble SCSI-enheter til PowerBook-maskinene. Likeledes fantes det en spesiell kabel for å kunne bruke SCSI Disk Mode.[13] Denne egenskapen var unik for PowerBook 100 inntil Apple lanserte nye PowerBook-modeller over ett år senere.[25]

Det er to versjoner av QWERTY-tastaturet til PowerBook 100, en versjon for USA med 63 taster, og en internasjonal ISO-versjon med 64 taster.[13] Caps Lock-tasten på PowerBook 100 hadde hverken låsefunksjon eller lys som indikerte status. For å kompensere for dette var det et tillegg i System 7 som installerte en spesiell meny som viste det internasjonale Caps Lock-symbolet i øverste høyre hjørne av menylinja.[13]

Design[rediger | rediger kilde]

Både PowerBook 140 og 170 ble designet av Apple Industrial Design Group før PowerBook 100, i periode mars 1990 til februar 1991.[26] Utseendet til PowerBook 100 var basert på disse maskinene og representerte den første videreutviklingen av PowreBook-serien, siden Apple trakk veksler på de erfaringer som ble gjort i utviklingen av de kraftigere modellenes kabinett. PowerBook 100 ble designet mellom september og desember 1990, og beholdt de samme designelementene, som var en variant det såkalte Snow White design language som Apple hadde brukt siden 1984. Spesifikt var det de 2 mm høye stripene med 10 millimeters mellomrom i kabinettet som bandt den sammen med de eksisterende produktene.[26]

Apple henvendte seg til Sony sent i 1989 fordi de ikke hadde nok ingeniører til å håndtere alle de nye produktene som var planlagt å introduseres i 1991.[27] Ved bruk av en konstruksjonstegning fra Apple, inkluderte en liste over kretser og andre komponenter, samt arkitekturen fra Mac Portable, ble PowerBook 100 miniatyrisert og produsert av Sony i San Diego og Japan.[28][29] Sonys ingeniører hadde lite erfaring i å konstruere personlige datamaskiner, men klarte likevel å ferdigstille Apples minste og letteste maskin på under 13 måneder,[27] ved å kansellere andre prosjekter og gi PowerBook 100 topp prioritet. Sonys toppsjef Norio Ohga sjefen for prosjektet, Kihey Yamamoto, tillatelse til å rekruttere ingeniører fra alle Sonys avdelinger.[27]

Robert Brunner, Apples sjef for industridesign på den tiden, ledet designgruppen om utviklet den bærbare maskinen, inkludert styrekula og den mørkegrå fargen.[30] Brunner sa at han designet PowerBooken «slik at den skulle være like lett å bære som en vanlig bok».[30] Den mørkegrå fargen gjorde at den skilte seg ut fra andre bærbare maskiner på den tiden, og også fra Apples andre produkter, som tradisjonelt hadde vært beige eller platinagrå.[30] Styrekula, som var et nytt designelement, var plassert midt på maskinen, slik at PowerBooken ble like lett å bruke for både høyre- og venstrehendte brukere. [30] Brunner sa: «Det sier noe om identiteten til personen som bærer den».[30]

Mottakelse i markedet[rediger | rediger kilde]

Crystal Waters i Home Office Computing lovpriste PowerBook 100 sitt «unike, effektive design», men var skuffet fordi det interne modemet ikke kunne motta fax, og fordi PowerBook 100 ikke hadde noen skjermutgang.[31] Den lille harddisken på 20 MB ble også kritisert. Med en gang brukeren hadde installert de nødvendigste programmene, var det lite plass igjen til ekstra programvare og dokumenter.[31] Waters konkluderte: «Etter å ha brukt PowerBook 100 konstant de siste få ukene, vet jeg at jeg ikke hadde følt meg lurt ved å kjøpe den - hvis den bare hadde hatt mulighet for en 40 MB harddisk».[31]

PC Week testet PowerBook 100 ved å måle den mot forgjengeren Macintosh Portable. PowerBook 100 brukte 5,3 sekunder for å åpne et Microsoft Word-dokument og 2,5 sekunder for å lagre det.[32] Mac Portable brukte henholdsvis 5,4 og 2,6 sekunder.[32] PC Week testet batterilevetiden, der de klarte å bruke maskinen i 3 timer og 47 minutter.[32] Byte magazines anmeldelse konkluderte med, «PowerBook 100 anbefales for tekstbehandling og kommunikasjonsoppgaver; de dyrere produktene tilbyr nok kraft for komplekse rapporter, store regneark og profesjonell grafikk.»[33] MacWEEK described it as "ideal for writers and others on a tight budget."[34]

PowerBook 100 fortsetter å motta utmerkelser fra pressen. PC World kalte PowerBook 100 den 10. beste PC noen sinne i 2006,[35] og i 2005, valgte det amerikanske tidsskriftet Mobile PC PowerBook 100 som den beste «gadget» noen sinne, foran Sony Walkman og Atari 7800.[36] PowerBook 100 mottok flere utmerkelser for designet, inkludert IDSA Silver Design of the Decade Award i 1999, magasinet Forms Designer's Design Awards i 1993, ISDA Gold Industrial Design Excellence Award i 1992, Appliance Manufacturer Excellence in Design award i 1992, og Industry Forum Design 10 Best - Hannover Fair award.[37]

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Komponent Spesifikasjon[11]
Skjerm 9-toms svart-hvit passiv-matrise[13] bakgrunnsbelyst LCD-skjerm, 640 × 400 punkters oppløsning
Lagringsplass 20–40 MB intern SCSI harddisk; ekstern 3.5" diskettstasjon (tilleggsutstyr)
Prosessor 16-MHz Motorola 68000
Busshastighet 16 MHz
RAM MB, utvidbar til 8 MB, 100 ns SIMM-brikker
ROM 256 KB
Nettverk AppleTalk, modem (tilleggsutstyr)
Batteri 2½–3¾ timers oppladbart blybatteri[32]
3.5-volt lithium backupbatteri[13]
Fysisk størrelse 22 × 28 × 4.6 cm)
2,3 kg
Inn- og utganger 1 × Apple Desktop Bus for eksternt tastatur og mus
1 × Mini-DIN-8 RS-422 serieport (printer/modem, AppleTalk)
1 × HDI-20 (ekstern diskettstasjon)
1 × HDI-30 SCSI-kontakt (ekstern harddisk, scanner el.l.)
1 × 3.5 mm lydutgang
Operativsystem System 6.0.8L, 7.0.17.5.5
Kortplasser 1 × seriell modem
Lyd 8-bit mono 22 Khz
Gestalt ID 24 (unik kode for maskinen hos Apple)
Kodenavn Elwood, Jake, O'Shanter & Bess, Asahi, Classic, Derringer, Rosebud,[38] and Sapporo[26]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c New Macs headline in Vegas, MacWEEK, October 22, 1990, s. 2 
  2. ^ a b c d e f Carlton, Jim (1997), Apple: The Inside Story of Intrigue, Egomania, and Business Blunders, Random House, ss. 181–190, ISBN 0812928512 
  3. ^ Gore, Andrew (September 24, 1991), Fall product line on track, but PowerBooks could be scarce., MacWEEK, s. 2 
  4. ^ Pollack, Andrew (January 17, 1992), «Apple's Net Is Up 10.3% In Quarter», The New York Times, http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9E0CE0DA1238F934A25752C0A964958260&scp=1&sq=PowerBook+100+supply&st=nyt, besøkt 22. april 2009 
  5. ^ Carlton, p. 191
  6. ^ a b Macworld 10 (1), January 1993 
  7. ^ a b Said, Carolyn (August 17, 1992), PowerBook 100 slips off U.S. price list. (Apple's Macintosh PowerBook 100 notebook computer), Macworld, http://www.accessmylibrary.com/coms2/summary_0286-9259598_ITM, besøkt 22. april 2009 
  8. ^ a b c Fisher, Lawrence M. (September 17, 1992), «60,000 Notebook Computers Are Being Recalled by Apple», The New York Times, http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9E0CEEDE1F3CF934A2575AC0A964958260&scp=1&sq=PowerBook+100&st=nyt, besøkt 22. april 2009 
  9. ^ Aker, Sharon (1998), The Macintosh Bible 7th Edition, Peachpit Press, s. 835, ISBN 0201874830 
  10. ^ a b LePage, Rick (October 22, 1991), PowerBooks: price-competitive and technologically brilliant., MacWEEK, s. 54 
  11. ^ a b Joannidi, Christine (14. mars 2002), Macintosh PowerBook 100: Technical Specifications, Apple, Inc., http://docs.info.apple.com/article.html?artnum=112182, besøkt 2008-05-09 
  12. ^ Joannidi, Christine (2002-03-14), Macintosh Portable: Technical Specifications, Apple, Inc., http://docs.info.apple.com/article.html?artnum=112174, besøkt 2008-05-11 
  13. ^ a b c d e f g h i (PDF) Macintosh PowerBook 100 Developer Note, Apple, Inc. (Developer Technical Publications), 1991, http://developer.apple.com/documentation/Hardware/Developer_Notes/Macintosh_CPUs-68K_Portable/PowerBook_100.pdf, besøkt 2008-05-10 
  14. ^ System 6.0.8L: ReadMe File (8/95), Apple, Inc., August 17, 1995, http://docs.info.apple.com/article.html?artnum=10863, besøkt 2008-05-03 
  15. ^ PowerBook & Macintosh Classic II: No Support for System 6, Apple, Inc., November 30, 1994, http://docs.info.apple.com/article.html?artnum=9140, besøkt 2008-05-03 
  16. ^ AppleSpec pre November 1997, Apple, Inc., 2008, http://www.info.apple.com/support/applespec.legacy/index.html, besøkt 2008-05-17 
  17. ^ PowerBook: Internal Modem & Serial Printer Configuration, Apple, Inc., November 21, 1997, http://docs.info.apple.com/article.html?artnum=15650, besøkt 2008-05-17 
  18. ^ PowerBook: Using MacLink Plus With Only One Serial Port (3/95), Apple, Inc., March 31, 1995, http://docs.info.apple.com/article.html?artnum=16226, besøkt 2008-05-17 
  19. ^ PowerBook: Miscellaneous Frequently Asked Questions, Apple, Inc., November 22, 2002, http://docs.info.apple.com/article.html?artnum=19088, besøkt 2008-05-17 
  20. ^ APPLE NOTES: Acronyms and MIDI, Sound On Sound, Ltd., Cambridge, April 1994, http://www.soundonsound.com/sos/1994_articles/apr94/applenotes.html, besøkt 2008-05-17 
  21. ^ PB Serial Adapter Provides Full Featured Modem Port for Apple PowerBook 150 and PowerBook 100, Sigma Seven Systems Ltd., januar 1999, http://ruby.he.net/~sigma/pbsa.html, besøkt 27. april 2009 
  22. ^ a b c PowerBook 100 through PowerBook 5300: Resetting Power Management Unit (PMU), Apple, Inc.., May 26, 2004, http://docs.info.apple.com/article.html?artnum=58416, besøkt 27. april 2009 
  23. ^ PowerBook 100: Backup Battery Life, Apple, Inc., 16. mai 1994, http://docs.info.apple.com/article.html?artnum=11326, besøkt 27. april 2009 
  24. ^ PowerBook 100: Creating and Using a RAM Disk(7/93), Apple, Inc., July 7, 1994, http://docs.info.apple.com/article.html?artnum=12858, besøkt 27. april 2009 
  25. ^ PowerBook: Using SCSI Devices, Apple, Inc., September 17, 2007, http://docs.info.apple.com/article.html?artnum=13611, besøkt 27. april 2009 
  26. ^ a b c Kunkel, Paul (mai 1997), Appledesign: The publisher of the Apple Industrial Design Group, Graphis Inc., New York, s. 30, ISBN 1888001259 
  27. ^ a b c Schlender, Brenton R. (4. november 1991), Apple's Japanese ally. (Sony Corp. designs Apple's PowerBook 100), Fortune, s. 151 
  28. ^ Rebello, Kathy (28. oktober 1991), Apple gets a little more help from its friends. (possible alliance with Sony), BusinessWeek, s. 132 
  29. ^ Ely, Ed (25. november 1991), Apple's PowerBook: is it late, or perfectly timed?, The Business Journal Serving Greater Sacramento, s. 19 
  30. ^ a b c d e Lefton, Terry (16. november 1992), Bob Brunner. (marketing successes) (The Marketers of the Year)., Brandweek, s. 28 
  31. ^ a b c Waters, Crystal (Februay, 1992), Pack a traveling Mac: PowerBook 100 - Hardware Review, BNET, http://findarticles.com/p/articles/mi_m1563/is_n2_v10/ai_11936373, besøkt 27. april 2009 
  32. ^ a b c d Bethoney, Herb (October 21, 1991), Lightweight PowerBooks live up to their name, PC Week, s. 12 
  33. ^ Thompson, Tom (March 1992), Apple reinvents the notebook. (Hardware Review) (Apple Macintosh PowerBook 100, 140, 170), Byte, s. 253 
  34. ^ Ford, Ric (January 6, 1992), Talkin' about a Mac revolution: PowerBooks represent a big change for Mac computing, opening new doors as the first truly mobile Macs., MacWEEK, s. 3 
  35. ^ The 25 Greatest PCs of All Time, PC World, August 11, 2006, http://www.pcworld.com/article/126692-7/the_25_greatest_pcs_of_all_time.html, besøkt 27. april 2009 
  36. ^ Apple laptop is 'greatest gadget', BBC News, February 22, 2005, http://news.bbc.co.uk/1/hi/technology/4284501.stm, besøkt 27. april 2009 
  37. ^ Complete Award Listing (1986–2008), Lunar Design, http://www.lunar.com/inside/awards2.html, besøkt 27. april 2009 
  38. ^ Linzmayer, Owen W (1999), Apple Confidential (1st Edition), No Starch Press, s. 30, ISBN 188641131X