Port forwarding

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Port forwarding er en teknikk som ofte brukes i forbindelse med NAT, hvor man vidresender forespørsler på en eller flere IP-porter til en IP-adresse som normalt ikke er tilgjengelig fra utsiden av enheten som gjør NATingen.


Formål[rediger | rediger kilde]

Port forwarding tillater eksterne datamaskiner, for eksempel datamaskiner på Internett, å koble til en bestemt maskin eller tjeneste innen et privat lokalt nettverk (LAN).

I en typisk husstand er Internett adgangen gjennom en DSL eller kabelmodem koblet til en ruter eller NAT. Verter i private nettverk er koblet til en Ethernet-svitsj eller kommuniserer via et trådløst LAN. NAT enhetens ytre grensesnitt er konfigurert med en offentlig IP-adresse.

Når man konfigurerer port forwarding, setter nettverksadministratoren til side et portnummer på gateway for eksklusiv bruk for å kommunisere med en tjeneste i det private nettverket lokalisert på en bestemt vert. Eksterne verter må vite dette portnummeret og IP-adressen til gatewayen for å kommunisere med den interne nettverkstjenesten. Ofte er det portnumrene til velkjente internett-tjenester, for eksempel port 80 for web-tjenester (HTTP) som brukes i port forwarding, slik at vanlige internett-tjenester kan gjennomføres på verter innen private nettverk.

Typiske bruksområder er følgende:

  • Kjøre en offentlig HTTP server på et privat LAN
  • Tillater Secure Shell tilgang til en maskin på private LAN fra Internett
datastubbDenne datarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.