Pichi Richi Railway

Pichi Richi Railway er en 39 kilometer lang smalsporet museumsjernbane i Australia. Banen som har sporvidde 1 067 mm (kappspor) ligger i delstaten South Australia, og går fra Port Augusta og øst over Pichi Richi pass til Quorn der den andre endestasjonen er. Jernbanen drives av frivillige i foreningen Pichi Richi Railway Preservation Society, og foreningen disponerer historiske lokomotiver og vogner fra den tiden banen var en viktig del av Australias stamlinjenett. Etter at museumstogdriften opphørte i Alice Springs i 2006, er Pichi Richi Railway den eneste operative strekningen (og den eldste) av den opprinnelige smalsporede traséen til passasjertoget The Ghan. Den er (per 2023) også den eneste gjenværende operative strekningen av Central Australia Railway.

Historie[rediger | rediger kilde]

Informasjonstavle i Quorn om banens historie.

I 1878 startet regjeringen i South Australia byggingen av en jernbanelinje nordover mot Darwin. Prosjektet ble kalt Great Northern Railway, og i desember 1879 var de første 39 kilometrene til Quorn ferdig. I 1917 ble den australske transkontinentale jernbanen fullført, og traséen over Pichi Richi pass ble en del av Australias øst-vest-forbindelse. Quorn ble et viktig jernbaneknutepunkt med stor trafikk, særlig under andre verdenskrig. Den smalsporede linjen hadde imidlertid ikke kapasitet til å ta unna den stadig økende trafikken, og i 1956 ble en ny normalsporet seksjon som omgikk Pichi Richi pass ferdigstilt. I 1957 ble ordinær trafikk (inkludert The Ghan) omdirigert over det nye sporet, og strekningen over Pichi Richi pass ble bare brukt sporadisk frem til slutten av 1960-tallet da en lastebil kræsjet og skadet broen ved Saltia.

Lokale krefter argumenterte for å bevare jernbanen, og spesielt broene og støttemurene. Videre togdrift virket til å begynne med å være utenfor rekkevidde, men 22. juli 1973 ble foreningen Pichi Richi Railway Preservation Society stiftet på et folkemøte i Port Augusta. På det samme møtet forsikret sjefen for Commonwealth Railways at sporet ikke ville bli fjernet. Senere den sommeren ble et togsett med damplokomotiv og vogner kjøpt inn. I oktober startet de første dugnadene for å restaurere skinnegangen til operativ stand. 20. juli 1974 gikk de første togene på den gjenåpnede seksjonen mellom Quorn og Pichi Richi pass. I 1979 var linjen åpnet til Woolshed Flat. I 2000 begynte togene å gå til Stirling North, og året etter – 15. september 2001 – åpnet den siste seksjonen på syv km fra Stirling North til Port Augusta. Denne forlengelsen krevde omfattende byggearbeider, siden det måtte bygges en undergang for å krysse den normalsporede linjen til Leigh Creek.

Drift[rediger | rediger kilde]

Pichi Richi Railway har forskjellige togturer med både Quorn og Port Augusta som utgangspunkt. «Afghan Express» går fra Port Augusta til Quorn og tilbake, og består av damplokomotiv og vogner som gjenskaper passasjertoget The Ghan slik det ville ha vært på 1930-tallet. Toget «Transcontinental» går motsatt vei, og er som regel trukket av et damplokomotiv. Det tilbys også kortere turer som tur/retur Quorn - Woolsend Flat med både diesel- og damplokomotiver.

Rullende materiell[rediger | rediger kilde]

Pr. 2013 har foreningen følgende operative lokomotiver: tre damplokomotiver, to diesellokomotiver og en dieseldrevet motorvogn. I tillegg har de en restaurert skinnegående inspeksjonsbil fra 1937 som kan leies. Det er en bensindrevet Morris 25 som er ombygd for smalsporbruk. En unik dampdrevet motorvogn har vært hos foreningen siden 1975 – NJAB 1 (kalt «Coffee Pot» – kaffekjelen). Etter å ha vært utstilt i Alice Springs ble den restaurert og satt i drift i 1984. I 2006 ble den tatt ut av drift på grunn av defekt kjele, men er reparert og ble satt i drift igjen i 2016 ^[1]. Den er per 2023 verdens eneste operative av sitt slag.^[2]

Foreningen disponerer mange historiske passasjervogner, inkludert buffétvogner, restaurantvogner, VIP-vogn og sovevogner fra tidlig på 1900-tallet. De eldste passasjervognene i operativ stand ble bygd på 1890-tallet.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Innkjørsignaler fins bare for Quorn stasjon, og disse er semaforsignaler som er manuelt styrt. Alle planoverganger har lys- og lydsignal, og de mellom Stirling North og Port Augusta (der linjen går parallelt med den normalsporede hovedlinjen) har bom. Høyeste punkt er 406 moh, og laveste er 13 (Port Augusta).

Quorn huser foreningens hovedbase med vedlikeholdsfasiliteter og lokomotivstaller. Her er også sidespor der vogner og lokomotiver som venter på restaurering eller benyttes som dele-donorer er lagret. Stasjonsbygningen i Quorn er fra 1916 og erstattet den opprinnelige tømmerbygningen fra 1879.

Woolshed Flat er en holdeplass med kryssingsspor og triangelspor for å kunne snu lokomotivene.

Stirling North var en stund endestasjon, og det er fortsatt triangelspor her.

I Port Augusta deler Pichi Richi Railway stasjonsfasiliteter og perrong med den normalsporede hovedlinjen. I nærheten er det bygd en 90 meter lang vognhall slik at materiell som bruker Port Augusta som utgangspunkt kan lagres under tak. I tillegg er det bygd kontorlokaler og sanitæranlegg for foreningens medlemmer/togpersonale. Her er det også en dreieskive for å snu lokomotivene.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Museumsbanens stasjon i Port Augusta i 2017. Den normalsporede stamlinjen (til Perth og Darwin) er synlig til venstre i bildet.
NJAB nr. 1 «Coffee Pot» på Quorn stasjon i 2019
Tog trukket av et NSU-type diesellokomotiv i 2019.
Motorvogn modell 75 på broen nær Woolshed Flat holdeplass.
Toget Pichie Richie Explorer trukket av lokomotiv W22 i 2017.