Philipp Friedrich Hiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Philipp Friedrich Hiller
(1699–1769)

Philipp Friedrich Hiller (født 6. januar 1699 i Mühlhausen an der Enz[1], i dag en bydel i Mühlacker, død 24. april 1769 i Steinheim am Albuch) var en tysk protestantisk prest og en betydelig salmedikter innen Württembergpietismen.

Innhold

Liv [rediger]

Hiller ble født som sønn av en prest, men da han var to år gammel døde faren hand. Moren hans giftet seg i 1706 med borgermesteren i Vaihingen an der Enz, som ble en god stefar for ham. Da han var rundt 14 år begynte han på klosterskolen i Denkendorf. Her traff han Johann Albrecht Bengel som fikk stor påvirkning på gutten. I 1716 begynte han på klosterskolen i Maulbronn, og i 1719 den teologiske stiftskolen i Tübingen.

Etter studiene ble Hiller i 1724 hjelpeprest i Brettach. Etter tre år vendte han tilbake til foreldrene i Vaihingen igjen. Her underviste han broren sin og vikarierte for nabopresten. Han var en stund prest i Schwaigern, før han i 1729 dro til Nürnberg for å jobbe som huslærer. Han ble der fram til 1731. I løpet av tiden i Nürnberg, gav han ut sine første dikt Johann Arndts „Paradiesgärtlein geistreicher Gebete“ in Liedern.

På slutten av 1731 begynte Hiller som hjelpeprest i Hessigheim ved Neckar. Der giftet han seg i 1732 med prestedatteren. Fra 1732 til 1736 var han prest i Neckargröningen ved Ludwigsburg, så i Mühlhausen an der Enz og fra 1748 i Steinheim am Albuch ved Heidenheim. På grunn av lav lønn og sykdom i nær familie var den daglige økonomien en stor bekymring for ham. I 1751 fikk han selv en ykdom i halsen, og stod i fare for å miste stemmen På grunn av konstant heshet måtte han gi opp å preke. Han beholdt jobben, men fikk en assistent til å holde de offentlige prekene.

I sykdomsperioden hadde han mer tid til Bibelstudier og dikterarbeid. Det var i denne perioden han skrev sine viktigste verker som er representerte i dagens tyske salmebøker. Han er også representert med en salme i Norsk Salmebok

Verker [rediger]

  • Johann Arndts „Paradiesgärtlein geistreiches Gebete“ in Liedern (Nürnberg 1729–1731)
  • Die Reyhe der Vorbilder Jesu Christi im Alten Testament in ihrer biblischen Ordnung und Zusammenhang zur Verehrung der göttlichen Weisheit aufgestellt (Stuttgart 1756)
  • Geistliches Liederkästlein zum Lobe Gottes, bestehend aus 366 kleinen Oden über so viele biblische Sprüche, Kindern Gottes zum Dienst aufgesetzet (Stuttgart 1762)
  • Philipp Friedrich Hiller's Geistliches Liederkästlein zum Lobe Gottes: bestehend aus 732 kleinen Oden über so viel biblische Sprüche, Kindern Gottes zum Dienst aufgesetzt; in 2 Theilen
  • Betrachtung des Todes, der Zukunft Christi und der Ewigkeit auf alle Tage des Jahrs oder geistliches Liederkästlein zweiter Teil. (Stuttgart 1767)
  • Kurze und erbauliche Andachten bey der Beicht und Heil. Abendmahl (Tübingen u. Stuttgart, o. J., wahrscheinl. zw. 1762 und 1767)
  • Morgen- und Abendandachten: nach den sieben Bitten des Vaterunser / von Ph. Fr. Hiller

Litteratur [rediger]

  • Martin Brecht (Herausgeber): Gott [selbst] ist mein Lobgesang. Philipp Friedrich Hiller (1699–1769) der Liederdichter des württembergischen Pietismus, Ernst-Franz-Verlag Metzingen 1999; ebenda, S. 138–164, 228–237:

Eksterne lenker [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ http://www.muehlhausen-enz.de/content/view/21/63/