Perkolator

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Perkolator

En kaffeperkolator (caffettieraitaliensk) er en type kanne som blir brukt til å lage kaffe. Navnet kommer fra «å perkolere» som betyr å få et løsemiddel til å trekke gjennom et porøst stoff, for å utvinne den oppløselige bestanddelen av stoffet. Når det gjelder å koke kaffe, så er løsemiddelet vann, det porøse stoffet er kaffepulveret og det vi utvinner er det som gir kaffen farge, smak og aroma. Det finnes to hovedtyper:

  • Den ene tvinger det kokende vannet gjennom kaffepulveret, og inn i et annet rom ved hjelp av trykk.
  • Den andre lar det kokende vannet sirkulere gjennom kaffepulveret inntil kaffen er sterk nok.

Kaffeperkolatorer ble for det meste brukt frem til 70-årene, da automatiske kaffetraktere med åpent filter tok over sammen med den franske presskannen. I den seinere tid har også interessen for espresso vokst. Perkolatorer utsetter kaffepulveret for høyere temperaturer enn andre måter å brygge kaffe gjør, og får den allerede filtrerte kaffen til å sirkulere gjennom kaffepulveret flere ganger. På grunn av dette er den perkolerte kaffen mer utsatt for å bli overtrukket. I tillegg vil perkolering ta med seg mer av de flyktige bestanddelen av bønnene, som deretter fordamper under kokingen. Dette resulterer i at man kan oppleve en sterkere og behagelig aroma mens man brygger, men til gjengjeld får kaffen mindre smak. Perkolatorentusiaster foretrekker likevel denne metoden til å brygge kaffe siden produktet blir varmere og sterkere, og med litt øvelse kan man unngå feilene som minsker kvaliteten på kaffen.

Bryggeprosessen[rediger | rediger kilde]

En perkolator som ikke blir drevet av trykk består av en kanne med et lite rom på bunnen som skal plasseres nærmest til varmekilden. Et vertikalt rør går fra dette kammeret opp til toppen av perkolatoren. Like under toppen av dette røret er et perforert rom. Den ønskede mengden vann helles i kannens kammer og den ønskede mengde relativt grovmalt kaffe blir plassert i toppkammerset. Det er viktig at vannmengden ikke må stå høyere enn til bunnen av kaffekammeret. Etter at perkolatoren har blitt plassert på varmekilden (vanligvis komfyr eller ovn), bringes vannet i bunnkammeret til kokepunktet. Noen modeller har en enveis ventil på bunnen av røret, som tvinger det kokende vannet opp røret, mens mesteparten bruker prinsippet der boblene fra det kokende vannet tvinger noe av vesken oppover. Det varme vannet blir så fordelt utover det perforerte lokket til kaffekammeret på toppen av røret. Vannet siver gjennom kaffepulveret og faller ned i den nedre delen av kanna. Resten av det kalde vannet på bunnen blir i mellomtiden også tvunget opp røret og får prosessen til å gjenta seg kontinuerlig. Når all væsken i kanna når kokepunktet stopper perkoleringsprosessen og kaffen er klar til å drikkes. I manuelle perkolatorer er det viktig å fjerne kanna fra varmekilden når væsken er nådd kokepunktet, på engelsk er det et ordtak som sier ”Coffee boiled is coffee spoiled”. Brygget kaffe som står på varmen for lenge, får en bitter smak. Nye perkolatorer har som regel et integrert varmeelement, og disse må selvfølgelig ikke plasseres på en varmeplate eller en annen varmekilde. Flere av de automatiske kannene reduserer varmen fra elementet mot slutten slik at kaffen holder seg i drikketemperatur.

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Perkolatorer er ofte populære blant friluftsfolk på grunn av muligheten til å lage kaffe uten elektrisitet. Perkolatorer som ikke bruker trykk kan også brukes med papirfilter.