Påtaleunnlatelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ved en påtaleunnlatelse bestemmer påtalemyndighetene at det ikke skal reises tiltale mot en antatt lovbryter, selv om det finnes nok beviser til at en sak kunne ha vært ført.

I Norge finner man bestemmelsen om påtaleunnlatelse i Straffeprosessloven § 69.

Grunner til at det gis påtaleunnlatelse kan være at lovbruddet er lite alvorlig, og at den siktede ikke har gjort noe ulovlig før. Det kan også forekomme at en siktet får tilbud om påtaleunnlatelse i bytte mot informasjon som politi og påtalemyndighet kan ha nytte av i arbeidet med å oppklare en straffesak.

En påtaleunnlatelse er ment som en advarsel til den siktede. I Norge kan påtaleunnlatelsen gjøres betinget med en prøvetid på to år. Det betyr at hvis den siktede blir tatt for et nytt lovbrudd i disse to årene, vil han eller hun både bli tiltalt for det nye og det gamle lovbruddet. Hvis påtaleunnlatelsen gjøres betinget, blir den ført inn i politiets strafferegister.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Straffeprosessloven §69