Påtaleunnlatelse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ved en påtaleunnlatelse bestemmer påtalemyndighetene at det ikke skal reises tiltale mot en antatt lovbryter, selv om det finnes nok beviser til at en sak kunne vært ført. Bestemmelsen om påtaleunnlatelse finner man i Straffeprosessloven § 69.
Grunner til at det gis påtaleunnlatelse kan være at lovbruddet er lite alvorlig, og at den siktede ikke har gjort noe ulovlig før.
En påtaleunnlatelse er ment som en advarsel til den siktede. Påtaleunnlatelsen kan gjøres betinget med en prøvetid på to år. Det betyr at hvis den siktede blir tatt for et nytt lovbrudd i disse to årene, vil han eller hun både bli tiltalt for det nye og det gamle lovbruddet. Hvis påtaleunnlatelsen gjøres betinget, blir den ført inn i politiets strafferegister.
