Olivinskog
Olivinskog er skog som vokser på ultramafisk grunn. Naturtypen er spesiell for Norge der det er kjent 19 lokaliteter i tre fylker med et totalareal på 7169 daa. Med ultramafisk grunn menes fattig til moderat kalkrik berggrunn med magnesiumsilikat og jernsilikat og innslag av tungmetallholdige mineraler som serpentin. Olivinskog er kjennetegnet ved et spesielt artsmangfold i markvegetasjonen og er oftest dominert av furu. Bregnen brunburkne og mange rødlistede sopparter forekommer i denne skogtypen.
I olivinskog vokser det særlig bregner som brunburkne, grønnburkne og blankburkne. Sopper (mykorrhiza) knyttet til furu og som krever basisk grunn er vanlig. I Norge er det særlig i Bjørkedalen det finnes olivinfuruskog.[1] Det er et område med olivinfuruskog i Hennebygda øst for Lote ferjekai. I Vanylven er det flere forkomster; i Volda er det olivinfuruskog blant annet på Hovden, Tjørnanakken og Helsetnakken. På en kolle ved Onilsavatnet i Tafjord er en av to intakte olivinfuruskoger i Møre og Romsdal. På over 600 meters høyde i Mølmansdalslia i Røros er det et lite område olivinskog.[2]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dag Holtan (2008). Olivinskogene i Norge - en oppsummering av status og verdi (PDF). Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga. Rapport 2008: 06. ISBN 978-82-7430-162-7.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Brandrud, T.E. (2009). Olivinfuruskog og rødlistearter i Bjørkedalen, Volda: naturverdi og forvaltningsmuligheter. – NINA Rapport 461. Norsk institutt for naturforskning.
- ^ Holtan, Dag (2008). Olivinskogene i Norge. Molde: Møre og Romsdal fylke, Areal- og miljøvernavdelinga. ISBN 9788274301610.