Nyekspresjonisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nyekspresjonismen var en dominerende retning innen billedkunsten fra slutten av 1970-tallet og frem til midten av 1980-tallet. Den oppsto som en reaksjon mot 1960- og 70-tallets konseptuelle og minimalistiske kunst, og kjennetegnes av en heftig og voldsom bruk av virkemidler: rennende maling, kraftige penselstrøk og en sterk, nærmest banal fargeskala. Nyekspresjonistene gjeninnførte fremstillinger av emosjonelle tilstander, subjektive erfaringer og gjenkjennelige objekter i kunsten, så som menneskefiguren eller stillebenet, om enn i en abstrahert form. De nyekspresjonistiske kunstnerne fant inspirasjon i europeisk ekspresjonisme og kunstnere som Emil Nolde og Edvard Munch, såvel som i afrikansk, såkalt «primitiv» kunst.

Sentrale kunstnere[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]