Nullhypotese

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nullhypotese er en hypotese som beskriver en antatt virkelighet hvor et observert resultat skyldes tilfeldige variasjoner snarere enn en definert sammenheng. Innen forskning prøver man å avvise nullhypotesen til fordel for en alternativ hypotese i en hypotesetest, hvilket vil tilsi at resultatet har statistisk signifikans.[1]

Nullhypotesen tjener som et referansepunkt for den alternative hypotesen, og representeres normalt som H0.[2] Signifikansnivå defineres for å beskrive hvor sikker man skal være for å kunne forkaste nullhypotesen, normalt angitt som p-verdi.

I medisinsk forskning testes ofte et legemiddel opp mot det som allerede er tilgjengelig i medisinsk praksis. Dersom motivasjonen er å finne ut om et rimeligere legemiddel kan gi lik effekt, vil nullhypotesen være at det nye legemiddelet har dårligere effekt, og studien vil defineres som en ikke-underlegenhetsstudie. Hvis den alternative hypotesen er å finne ut om det nye legemiddelet har bedre effekt, vil nullhypotesen være at det har lik effekt i det som vil kalles en overlegenhetsstudie.[3]

I rettslære har nullhypotesen sin parallelle analogi i uskyldspresumsjonen, altså at den tiltalte er uskyldig inntil det motsatte er bevist.[3]

Tre eksempel på nullhypoteser[rediger | rediger kilde]

  • «Jenter og gutter er like flinke til å lese og skrive» («Null forskjell»)
  • «Det er ingen endring i andelen ungdommer som prøver narkotika fra 1990 og frem til 2020» («Null endring»)
  • «Hvitløk har ingen effekt mot influensa» («Null effekt»)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pripp, Hugo (8. september 2015). «Hvorfor p-verdien er signifikant». Tidsskrift for Den norske legeforening. 
  2. ^ «Null Hypothesis». Physio Tutors. 
  3. ^ a b «Type I-feil og type II-feil». Tidsskrift for Den norske legeforening. 21. juni 2021.