Nullhypotese
Nullhypotese er en hypotese som beskriver en antatt virkelighet hvor et observert resultat skyldes tilfeldige variasjoner snarere enn en definert sammenheng. Innen forskning prøver man å avvise nullhypotesen til fordel for en alternativ hypotese i en hypotesetest, hvilket vil tilsi at resultatet har statistisk signifikans.[1]
Nullhypotesen tjener som et referansepunkt for den alternative hypotesen, og representeres normalt som H0.[2] Signifikansnivå defineres for å beskrive hvor sikker man skal være for å kunne forkaste nullhypotesen, normalt angitt som p-verdi.
I medisinsk forskning testes ofte et legemiddel opp mot det som allerede er tilgjengelig i medisinsk praksis. Dersom motivasjonen er å finne ut om et rimeligere legemiddel kan gi lik effekt, vil nullhypotesen være at det nye legemiddelet har dårligere effekt, og studien vil defineres som en ikke-underlegenhetsstudie. Hvis den alternative hypotesen er å finne ut om det nye legemiddelet har bedre effekt, vil nullhypotesen være at det har lik effekt i det som vil kalles en overlegenhetsstudie.[3]
I rettslære har nullhypotesen sin parallelle analogi i uskyldspresumsjonen, altså at den tiltalte er uskyldig inntil det motsatte er bevist.[3]
Tre eksempel på nullhypoteser[rediger | rediger kilde]
- «Jenter og gutter er like flinke til å lese og skrive» («Null forskjell»)
- «Det er ingen endring i andelen ungdommer som prøver narkotika fra 1990 og frem til 2020» («Null endring»)
- «Hvitløk har ingen effekt mot influensa» («Null effekt»)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Pripp, Hugo (8. september 2015). «Hvorfor p-verdien er signifikant». Tidsskrift for Den norske legeforening.
- ^ «Null Hypothesis». Physio Tutors.
- ^ a b «Type I-feil og type II-feil». Tidsskrift for Den norske legeforening. 21. juni 2021.