Norske mellomalderbrev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Seglet til kong Eirik II Magnusson. Brev fra kong Eirik fra 1297 om vern av pilegrimer er et av om lag 25 brev i boka.

Norske mellomalderbrev er ei bok i Samlagets serie Norrøne bokverk, utgitt i 1964, og redigert av Per Tylden.[1] Samlingen inneholder et utvalg på om lag 25 brev som er skrevet i Norge mellom 1210 og 1365. Utvalget av brev er hentet fra Diplomatarium Norvegicum.

Det eldste av brevene er fra ca 1210: Filippus Simonsson skriver til bønder i Hobøl for å understreke rettighetene som munkene på Hovedøya kloster hadde til en eiendom i Hobøl. Andre brev gjelder eiendomsrett, arverett, pilegrimspass, utnevnelse til abbed, benådninger og etableringen av et hospital i Stavanger i 1276. Brevenes avsendere er konger, biskoper og sivile embetsmenn. I et brev av 31. august 1314 kunngjør Håkon V Magnusson at hovedpresten ved Mariakirken i Oslo skulle være Norges rikes kansler; en kunngjøring som kan oppfattes som det første tilløp til å gjøre Oslo til hovedstad i Norge.

Samlingen var først utgitt som en del av sjette bind av bokverket Den Norrøne litteraturen (1961-63).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norske mellomalderbrev. Oslo: Samlaget. 1964.