Nesten helt sikkert
 |
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger og kan ikke verifiseres. Kildeløst materiale kan bli fjernet uten forvarsel. -- dansk og engelsk artikkel er også merket som for dårlig kildebelagt. Her trengs sikkert kilder. |
Uencyklopedisk: Denne artikkelen er etter noens mening ikke i samsvar med Wikipedias regler for hvordan artikler bør se ut. Dette kan løses på flere måter:
- Artikkelen kan skrives om og gis en grundig opprydning i henhold til våre formateringsregler for tekst og våre overordnede retningslinjer.
- Artikkelen kan reduseres til en kort, definerende artikkel på 2-4 linjer, og merkes med {{stubb}}.
- Artikkelen kan slettes og påbegynnes på nytt.
Nesten helt sikkert er et begrep innenfor sannsynlighetsregning som brukes om en hendelse som har sannsynligheten 1 (100 %)
«Nesten helt sikkert» i forhold til «sikkert» [rediger]
Forskjellen mellom en hendelse som er «nesten helt sikker» og «sikker», er den samme som den subtile forskjellen mellom noe som skjer med sannsynlighet 1, og noe som skjer alltid.
Hvis en hendelse er sikker, vil den alltid skje. Ingen andre hendelser (selv ikke hendelser med sannsynlighet 0) kan på noen måte inntreffe. Hvis en hendelse er nesten helt sikker, er det andre hendelser som kan inntreffe, men det skjer nesten aldri, det vil si med sannsynlighet 0.
Eksempel [rediger]
Forskjellen kan illustreres ved å tenke seg en situasjon der man teller høyt fra 1 til 100. I denne rekken er det sikkert at man på et tidspunkt vil si tallet 40.
Forholdet blir annerledes hvis man i stedet tilfeldig sier tall mellom 1 og 100 høyt, etterhvert som en datamaskin med en god tilfeldig tallgenerator viser slike tall på skjermen. Hvis man fortsetter prosessen for evig, vil man nesten helt sikkert uttale tallet 40 på et tidspunkt. Men hvis man er uheldig, kan det ta mer enn bare 100 eller kanskje 200 tall, før man endelig kommer til 40. Hvis man fortsetter «for evig», vil man selvfølgelig i «praksis» i slutt uttale tallet 40, men begrepet «nesten helt sikkert» hjelper til å beskrive at prosessen forløper ved en uttømmelse av muligheter, snarere enn ved spesifikk endelig logikk.
