Nesesyklusen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nesesyklusen er en ubevisst, vekslende delvis tilstopping og åpning av hulrom bak nesen, styrt ved endring av blodtilførsel. Dette gjør at man veksler mellom å puste hovedsakelig med venstre eller høyre nesebor.

Gjennomsnittlig har nesesyklusen en varighet på rundt to og en halv time, men kan variere mye, blant annet ut i fra alder, kroppsbygning, fysisk aktivitet og medisinbruk. Rundt 80 % av befolkningen har en nesesyklus med en varighet på mellom 50 minutter og 4 timer.

De fleste personer legger normalt ikke merke til nesesyklusen.

I noen miljøer prøver man påvirke nesesyklusen ved å tvinge luftstrømmen til å gå på den ene eller andre siden, typisk ved å presse mot den ene siden av nesen. Det er vanskelig å påvise at dette har noen gunstig effekt.

Nesesyklusen må ikke forveksles med sykelig tilstopping av luftstrømmen gjennom en eller begge sider av nesen.

Mange andre dyr har også en nesesyklus.

Fordeler[rediger | rediger kilde]

Det er ikke helt klart hvilke fordeler det gir å ha en nesesyklus, men det finnes hypoteser som har en viss støtte.

Luftfukting[rediger | rediger kilde]

Det ser ut til at nesesyklusen kan gi fordeler ved fukting av luft som er på vei ned til lungene.

Luktesans[rediger | rediger kilde]

Noen av luktreseptorene i nesen gir bedre signal ved høy gjennomstrømming av luft slik at flere duftmolekyler treffer reseptorene, mens andre luktreseptorer trenger tid på å binde seg med duftmolekylene. Å ha ett nesebor med høy og ett med lav luftgjennomstrømming kan derfor gi bedre luktesans.


Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]