Neo-dada

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Neo-dada (eller nydadaisme) er en betegnelse brukt på en del kunstnere i etterkrigstiden, hvis metoder og ideer sammenfalt med den tidligere dadaistiske kunsten. Neo-dada kjennetegnes av bruken av moderne materialer, populærkulturelt billedmateriale og absurdistiske kontraster.

Begrepet ble introdusert i USA på 1960-tallet, og refererte i hovedsak til kunst laget i det foregående tiåret. Jasper Johns, Yves Klein, Robert Rauschenberg, Claes Oldenburg og Jim Dine er blant kunstnerne som assosieres med nydadaismen.

Neo-dada regnes som foreløper til retninger som popkunst og fluxus.