NDB

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Radiomasten til NKR i Leimen-Ochsenbach, Tyskland

NDB (fra engelsk Non-directional beacon) er et rundstrålende radiofyr som sender i frekvensbåndet 280 kHz til 530 kHz. Uteffekten er ca. 100 W. Signalet fra fyret taes imot av flyets ADF, Automatic Direction Finder. Mottaker sammen med en retningsavhengig antenne og en indikator er det som kalles ADF. Dette er det samme prinsippet en benytter når en leter etter dyr som har fått plassert en senderklave rundt halsen. Disse senderne benytter ikke de samme frekvensene som NDB.

Definisjon på et radiofyr[rediger | rediger kilde]

Et L/MF (low- or medium frequency) eller UHF (ultra high-frequency) radiofyr sender bærebølge i alle retinger, rundstrålende, slik at en pilot i et fly kan peile inn stasjonen og avgjøre retningen til eller fra radiofyret.

Med retning menes[rediger | rediger kilde]

Retningen i horisontalplanet til eller fra et hvert punkt, målt medurs, i forhold til sann nord, magnetisk nord eller et annet referansepunkt i 360 grader.

Generelt[rediger | rediger kilde]

Signaler fra radiofyret gir mulighet for å fly eller navigere rett mot senderen, men det er nødvendig med ytterligere stedfestelse for å bestemme den virkelige posisjon. Radiosignalene i dette bølgebåndet rekker langt, særlig om natten. Natt-effekt gjør at stasjoner som ligger forholdsvis langt fra hverandre, men har liten forskjell i frekvens kan forstyrre hverandre.

Signaler fra radiofyr kan benyttes av fly- og skipstrafikken. Senderene identifiseres med en morsekode på tre bokstaver som kan høres i en høyttaler, eller i flygerenes hodetelefon. For å lette navigasjon så kan en tune inn et annet fyr for å bestemme posisjon for å få en krysspeilet kurs. Skal en navigere med en NDB som navigasjon-stasjon må en samtidig benytte flyets kompass. Piloten må selv legge opp til å kompensere for eventuell sidevind komponent.

NDB-indikatoren i flyet inneholder viser som har sin normalposisjon rett frem i flyet. Når mottakeren blir stilt inn til rett frekvens så svinger viseren til høyre eller venstre. Dette sier piloten at han må svinge flyet til samme side som viseren peker. Når nålen er i senter igjen flyr han mot radio. Når flyet har passert radiofyret peker nålen bakover. Dette betyr at radiofyret er et «veipunkt» Dette er en prinsipiell forklaring fordi dagens moderne instrumenter er mer komplekse. Noen fly har et instrument som heter RMI (Radio Magnetic Indicator) som inneholder en retningsgyro og en ADF-viser slik at en kan avlese den magnetiske retningen direkte uten trigonometrisk manipulasjon. Rekkevidden for en NDB er fra der en pålitelig retningsangivelse er mulig. Vanligvis klassifiseres rekkevidden som 15, 25, 50 eller 75 nautiske mil.

I forlengelsen av rullebanens senterlinje på endel flyplasser finnes en svakere sender enn NDB, såkalt locator, forkortet LOC som sender i det samme frekvensbåndet og har kun to bokstaver i identifikasjonskoden. I flere prosedyrer for instrumentflyving (IFR) til flyplasser flyr man over en locator eller NDB med kjent kompassretning og er da relativt midt i strålen til [[ILS]], instrumentlandingssignalet som sendes ut fra den motsatte enden av rullebanen. NDB og LOC har vært viktige for å gjennomføre instrumentflyging, IFR. På grunn av at NDB bruker gammel og dyr teknologi, samt innføring av [[GPS]] og andre hjelpemidler er NDB og locatorer blitt noe mindre betydningsfulle de siste årene.


For skip og småbåter finner flere typer radiopeilerutstyr som kan brukes med NDB-senderene. Det finnes en håndholdt peileradio med kompass og speil som gir kompasskursen fra observatøren til senderen.