My Little Chickadee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
My Little Chickadee
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør Edward F. Cline
Produsent Lester Cowan
Jack J. Gross (ukreditert)
Manus Mae West
W. C. Fields
Medvirkende Mae West
W. C. Fields
Musikk Frank Skinner
Sjeffotograf Joseph A. Valentine
Klipp Edward Curtiss
Filmselskap Universal Pictures
Utgitt 15. mars 1940 USA
Lengde 83 min

My Little Chickadee er en amerikansk westernkomedie fra 1940, regissert av Edward F. Cline og produsert av Universal Pictures. Filmen handler om en kvinne som blir tvunget til å flytte fra hjembyen sin etter at det blir oppdaget at hun har et forhold til en beryktet maskert banditt. Vel fremme kjemper flere menn om hennes gunst. I hovedrollene spiller Mae West og W. C. Fields, som også skrev manuset.

Handling[rediger | rediger kilde]

Flower Belle Lee blir tvunget til å forlate hjembyen sin da det blir oppdaget at hun har et forhold til en beryktet maskert banditt. På toget på vei til hennes neste hjem, Greasewood, kommer hun i kontakt med den klumsete småsvindleren Cuthbert J. Twillie. Hun går med på å gifte seg med ham, men uten at noen av de andre togpassasjerene vet det er presten som utfører vielsen slett ingen prest, men gambleren Amos Budge som Flower Belle kjenner.

Da de «nygifte» ankommer Greasewood og skal sjekke inn på hotell insisterer Flower Belle på separate rom. Hun flytter selv inn i bryllupssuiten, mens hennes «ektemann» må ta til takke med naborommet. Byens korrupte leder Jeff Badger blir øyeblikkelig sjarmert av Flower Belle og utnevner Cuthbert til sheriff. Den samfunnsengasjerte journalisten Wayne Carter informerer henne om at sheriffene i byen sjelden lever lenge, og at det mest sannsynlig er Jeff som står bak drapene på dem. Flower Belle lar seg ikke skremme fra videre kontakt med Jeff av den grunn, men pleier samtidig kontakt med Wayne. I tillegg blir hun oppsøkt av den maskerte banditten, som hun er svært betatt av. Han ønsker imidlertid ikke å avsløre sin identitet for henne, spesielt ikke nå som hun er konen til sheriffen.

Da Cuthbert får vite om forholdet mellom Flower Belle og den maskerte banditten aner han en mulighet til å endelig få litt fysisk kontakt med sin «kone». Han lager en maske og sniker seg inn på rommet hennes. I mørket ser ikke Flower Belle hvem han er og kysser han, men da hun skrur på lyset og skjønner hva som forgår blir Cuthbert kastet ut igjen. Han blir imidlertid oppdaget av noen andre som tror at han er den virkelige maskerte banditten, og trues med henging. Flower Belle prøver å forklare at det er en misforståelse, men da blir også hun kastet i fengsel. Hun er imidlertid raskt med å rømme og oppsøker Jeff for å få hjelp. Da han kysser henne innser hun at det faktisk er han som er den maskerte banditten. Etter å ha forklart at hun slett ikke er gift med Cuthbert går Jeff med på å hjelpe ham.

Utkledd som den maskerte banditten dukker Jeff opp da Cuthbert skal henges. Dermed blir det klart at feil mann er tatt. Mens byens befolkning midlertidig blir opptatt av en stor andel gull som Jeff donerer til byen unnslipper han å bli fanget. Flower Belle forklarer at denne gaven kan bli brukt til å bygge både en skikkelig skole og kirke. Da det blir klart for Cuthbert at han er en fri mann på alle måter tar han farvel med Flower Belle og forlater byen. Hun har imidlertid ingen mangel på beilere ettersom både Jeff og Wayne ønsker å bli hennes utkårede. Flower Belle forteller dem at hun slett ikke ønsker å ta noen avgjørelse ennå, så de må begge smøre seg med tålmodighet.

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Både Mae West og W. C. Fields skrev gjerne manuset til filmene sine og bidro derfor begge med å skrive manuset til My Little Chickadee. Det er imidlertid uklart nøyaktig hvor mye hver av dem skrev.[1] West selv hevdet at Fields hadde skrevet rundt 10 prosent. Hun hevdet også at hun hadde en klausul i kontrakten sin om at Fields skulle fjernes fra settet dersom han møtte opp full.[2]

Sanger[rediger | rediger kilde]

  • «Willie of the Valley» fremført av Mae West.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Variety var positive og mente samarbeidet mellom West og Fields sørget for «en heftig humorpakke» av en film.[3] Frank S. Nugent i The New York Times lot seg derimot ikke imponere og mente filmen holdt et gjennomgående lavt kvalitetsnivå. Han trakk spesielt frem den dårlige humoren som svært ødeleggende.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]