Morgon og kveld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Morgon og kveld er en roman av den norske forfatteren Jon Fosse, utgitt i 2000.

Som med de fleste av Fosses tekster er det lite ytre handling. Hovedpersonen Johannes følges i to faser av livet. I den første delen ser vi fødselen, fra farens synsvinkel. Den største delen av boka utspiller seg imidlertid etter Johannes' død. Den lavmælte dialogen med vennen Peter, og de to mennenes indre monologer, fyller mye av teksten. I løpet av dagen ledsager Peter vennen til plasser og hendelser som har spilt en rolle i Johannes' liv, som en oppsummerende revy over livet, og som en forberedelse til døden. Begge de to mennene er fiskere, og romanen foregår i en ubestemt tid som både kan være nær utgivelsesåret, og muligens kan ligge 30-40 år bakover i tiden.[1] Romanen er skrevet i rytmiske intervaller, hvor tegnsetting som komma, punktum og spørretegn, er med på å underbygge og forsterke mening.[2]

Romanen interesse for et såvidt religiøst tema som livet etter døden understrekes av personnavnene: Peter, Johannes, Jakob, Anna og Marta. Personene tar ikke parti for noe bestemt livssyn, men mener at deres gudsbilde er annerledes enn «dei gudelege» sitt. Dag og Tids anmelder Ole Karlsen peker på at boka er «ei slags dødebok om Johannes si dødsreise»[3]

Morgon og kveld ble nominert til Nordisk råds litteraturpris og Kritikerprisen da den utkom, Fosse mottok også Melsom-prisen for boka; den har blitt karakterisert som «et av høydepunktene i Jon Fosses forfatterskap» og i en Dagbladet-serie sommeren 2006 ble den kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år.[4]


  1. ^ norden.org: Kandidater til Nordisk råds pris
  2. ^ Veronika Linn Nyvolls hovedoppgave om romanen, sammendrag
  3. ^ Dag og Tid, 31.8.2000: Meisterleg og gripande Sitat: «Likevel er romanstrukturen svært så kompleks, og særleg i andre del - som er ei slags dødebok om Johannes si dødsreise - er den mantraaktige, bibelinspirerte, manande Fossestilen - gjentakingane - meisterleg balansert i ei skildring som både er tungt realistisk jordisk og samstundes lett og skøyrt “overjordisk” - nett slik hovudpersonen opplever dei heimslege tinga rundt seg. »
  4. ^ Dagbladet, 2.8.2006: Jon Fosses er nummer fire Sitat: «Det er det lavmælte som kjennetegner Jon Fosses litteratur. Fosses karakterer bruker få ord for å kommunisere. Ordene de bruker, er helt vanlige og dagligdagse, og setningsoppbyggingen er ikke spesielt komplisert. Fosse-karakterene er heller ikke ekstraordinære personer med suverene egenskaper eller personer som har usedvanlige kunnskaper om sære emner folk flest knapt har hørt om. De er rett og slett enkle mennesker som lever et stille liv, og som er opptatt av det som skjer i hverdagen. Likevel er det gjennom hverdagen hans enkle og små personer blir store ved at de møter de viktige og grunnleggende spørsmålene i livet, som hvordan vi skal leve som mennesker i denne verden og med hverandre.»