Mordene i Saddleworth Moor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Saddleworth Moor, sett fra Hollin Brown Knoll. Likene av tre av de drepte barna ble funnet i dette området.

Mordene i Saddleworth Moor (engelsk «The Moors murders») var en rekke mord på barn i England. Mordene ble utført av Ian Brady og Myra Hindley mellom juli 1963 og oktober 1965, på heiene i og rundt det som i dag er Stor-Manchester i England. Ofrene var fem barn i alderen 10 til 17 år: Pauline Reade, John Kilbride, Keith Bennett, Lesley Ann Downey og Edward Evans. Minst fire av barna ble seksuelt misbrukt før de ble drept. På engelsk ble mordene kalt for «The Moors murders» ettersom likene ble funnet på heiene (engelsk moors). To av ofrene ble oppdaget i graver i Saddleworth Moor, en tredje grav ble oppdaget på heiene i 1987, over tyve år etter rettssaken mot Brady og Hindley i 1966. Levningene av et fjerde offer, Keith Bennett, er også antatt nedgravd her. Til tross for omfattende undersøkelser av området er det per 2010 ennå ikke funnet.

Politiet ble i begynnelsen oppmerksom på kun tre mord, de av Edward Evans, Lesley Ann Downey, og John Kilbride. Etterforskningen ble gjenopptatt i 1985 etter at Brady ble sitert i pressen på å ha tilstått til mordene av Pauline Reade og Keith Bennett. Brady og Hindley ble ført hver for seg til Saddleworth Moor for å bistå politiet i letingen etter gravene. Begge hadde ved denne tiden tilstått de ytterligere mordene.

Hindley, karakterisert i avisene som «den ondeste kvinnen i Storbritannia»,[1] appellerte flere ganger på å få nedsatt sin livstidsdom ved å hevde at hun var en reformert kvinne og ikke lenger en fare for samfunnet. Hun ble aldri løslatt og døde i 2002, 60 år gammel. Brady ble erklært som ikke en tilregnelig kriminell i 1985 og har siden da vært innesperret under maksimal sikkerhet i Ashworth Hospital, en psykiatrisk institusjon. Han har gjort det klart at han ikke ønsker å bli løslatt og har gjentatte ganger bedt om få å dø.

Mordene ble rapportert i bortimot alle engelskspråklige aviser i verden,[2] men vekket også stor oppmerksomhet i andre deler av verden. Mordene var et resultat, i henhold til Malcolm MacCulloch, professor i rettsmedisinsk psykiatri på Cardiff University, «kjede av omstendigheter» som førte sammen en «unge kvinne med en hard personlighet, som lært fra tidlig av å ta imot og tildele vold», og en «seksuelt sadistisk psykopat».[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hindley: I wish I'd been hanged, BBC News, 29. februar 2000
  2. ^ Staff 2007, s. 7
  3. ^ Staff 2007, s. 294

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Carmichael, Kay (2003): Sin and Forgiveness: New Responses in a Changing World, Ashgate Publishing, ISBN 0-7546-3406-X
  • Furio, Jennifer (2001): Team killers, Algora Publishing, ISBN 978-1-892941-62-6
  • Gibson, Dirk Cameron; Wilcox, Dennis L. (2006): Serial murder and media circuses, Greenwood Publishing Group, ISBN 978-0-275-99064-0
  • Lee, Carol Ann (2010): One Of Your Own: The Life and Death of Myra Hindley, Mainstream Publishing, ISBN 978-1-84596-545-7
  • Ritchie, Jean (1988): Myra Hindley—Inside the Mind of a Murderess, Angus & Robertson, ISBN 0-207-15882-7
  • Staff, Duncan (2007): The lost boy, London: Bantam Press, ISBN 978-0-593056-92-9
  • Topping, Peter (1989): Topping: The Autobiography of the Police Chief in the Moors Murder Case, Angus & Robertson, ISBN 0-207-16480-0