Moldeprosessen
Moldeprosessen er en norsk metode for behandling av drikkevann. Den ble første gang tatt i bruk i full skala i 1994. Prosessen går ut på å rense humusholdig overflatevann ved hjelp av koagulering ("felling") og alkalisk filtermasse, for eksempel marmor eller kalkstein.[1][2][3] I tillegg til at vannet blir rent, får det også økt alkalitet og kalsiuminnhold gjennom denne renseprosessen.[3] Dette gjør at vannet tærer mindre på ledningene. Betegnelsen «Moldeprosessen» kommer av at metoden ble utviklet i Molde. Det første vannverket der metoden ble tatt i bruk, ligger i Tingvoll kommune.[2]
Problemet[rediger | rediger kilde]
Norge har stort sett et surt og kalkfattig jordsmonn Vannet i norske bekker og innsjøer er derfor ofte svært surt og mineralfattig, og har lav alkalitet (bufferevne). Vannet inneholder ofte en god del naturlig organisk materiale (humus), som gir vannet brun farge og blant annet vanskeliggjør desinfeksjon. Omtrent 85 % av norske vannverk har slikt overflatevann som kilde. Siden 1990-tallet har det vært en økning i fargen (humusinnholdet) i vann i Norge, delvis knyttet til redusert forsuring og endrede klimatiske forhold.
Overflatevann er bare i begrenset grad beskyttet mot forurensning med bakterier og annet smittestoff. Kravene til hygienisk trygg vannkvalitet blir stadig skjerpet.
Bakgrunnen for utviklingen av Moldeprosessen var særlig at små vannverk slet med å drifte kompliserte renseanlegg. Dette kunne skyldes både manglende personellressurser og at det var bygget en del uheldig utformede anlegg.
Rensemetoden[rediger | rediger kilde]
Moldeprosessen ble skapt som en kombinasjon av to separate prosesser; koagulering og filtrering for å fjerne humus, og filtrering i hurtigsandfilter som inneholder marmor eller kalkstein. Begge prosessene er vanlige metoder for vannbehandling i Norge. Prosessen ble opprinnelig utviklet som en enkel løsning for små vannverk. Etter hvert som fagmiljøet fikk mer erfaring med den, ble den valgt også til stadig større anlegg. Det nye vannverket for Oslo, Norges største vannverk, bygges nå med denne prosessen. Moldeprosessen er pr 2024 i bruk ved mer enn 40 vannbehandlingsanlegg i Norge.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Jon Brandt, Fredrik Ording: Direktefiltrering av humusholdig overflatevann på 3-mediafilter med alkalisk filtermasse (Moldeprosessen), Kristiansand: Asplan Viak, 2010, (Hämtad 2023-11-13).
- ^ a b «Skål!». Aura Avis. Sunndal. 16. februar 1994. s. 5. «Den er utviklet i Molde, derav navnet "Moldeprosessen". | -Synd at den heter Molde-prosessen når Norges første behandlingsanlegg som fjerner humus ligger i Tingvoll.»
- ^ a b «Eit steg nærmare reinare drikkevatn i Eigersund». Dalane Tidende. Eigersund. 13. august 2018. «Eit lag med marmor eller kalkstein nederst i filterlageret sørgjer for at ph-verdien stig og at siste rest av jern blir felt ut. Vatnet får òg auka kalsiuminnhald.»