Mobilitet (militær)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mobilitet i militære termer refererer seg til muligheten av at et våpensystem, kampenhet, eller en væpnet makt er i stand till å gå mot et militært mål. Kampstyrker med en høyere mobilitet er i stand til å bevege seg raskere, og/eller på tvers av mer fiendtlig terreng, sammenlignet med en styrke av lavere mobilitet.

Mobilitet er ansett som en viktig del av moderne krigføring, som evnen til å levere våpensystemer eller kampavdelinger til sine mål, raskt kan ofte bety forskjellen mellom seier og nederlag. Hærer rundt om i verden har massivt økt mobilitet over de siste hundre år. Under første Verdenskrig, for eksempel, kunne de fleste kampavdelinger bare flytte seg på slagmarken like raskt som en soldat kunne gå I møte med overveldende ildkraft presentert av maskingevær og artilleri, resulterte dette ofte i stillstand og manglende evne til å utmanøvrere fiendildgivingsen. Under andre verdenskrig, hadde mobilitet på slagfeltet kraftig forbedret seg med utviklingen av stridsvognen, og med mekaniserte kjøretøy, for å flytte styrker til, fra, langs og på tvers av lagfeltet selv under brann.

Mobilitetskorridor[rediger | rediger kilde]

En mobilitetskorridoren er et område hvor en militær styrke vil være kanalisert på grunn av terrengets restriksjoner. Det gir styrken mulighet til å kapitalisere på prinsipper av masse og hastighet, Korridoren bør være relativt fritt for hindringer.[1]

 

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Flaskehals

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dictionary of Military and Associated Terms». United States Department of Defense. Arkivert fra originalen 10. oktober 2016. Besøkt 16. desember 2019.