Michael Holmboe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Michael Holmboe (født 8. mai 1852 i Tromsø, død 18. august 1918 i Kristiania) var en norsk lege og medisinaldirektør.
Michael Holmboe ble utdannet lege i 1876, senere ble han også spesialist i psykiatri. Etter å ha vært feltlasarettlege under den tyrkisk-russiske krig i 1877-78 og assistentlege i Tvedestrand et par år ble han reservelege ved Rotvold sinnsykeasyl, der han ble til 1893.
I 1893 ble Holmboe utnevnt til medisinaldirektør (leder for Medisinaldirektoratet som var opprettet i 1891). I dette embetet ble han til sin død i 1918. Han foretok en rekke reiser og deltok i internasjonale kongresser.
Holmboe spilte en sentral rolle i arbeidet med tuberkuloseloven fra 1900, den første i sitt slag i verden.
Gjennom lov om offentlige legeforretninger fra 1912 ble det offentlige legevesen sterkt i de følgende årene utvidet med 180 nye legestillinger i kommunene, og amtslegeembeter med lovforankring, som sentrale helsemyndighetenes representanter på fylkesnivå.
[rediger] Utmerkelser
Holmboe ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han ble i 1896 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden og i 1904 forfremmet til kommandør «for fortjenstfuld Embedsvirksomhed». Han var videre kommandør av Nordstjerneordenen og innehaver av 4. klasse av Mecidi-ordenen.
[rediger] Litteratur
- Edvard Bull d.e., Anders Krogvig og Gerhard Gran (red.): Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug, 1934, bind 6, ss. 262-63
