Maximilian Streck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maximilian Streck
Født18. okt. 1873[1]Rediger på Wikidata
Pfarrkirchen
Død25. mars 1945[1]Rediger på Wikidata (71 år)
BeskjeftigelseOrientalist, universitetslærer Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland

Maximilian Streck (født 18. oktober 1873 i Pfarrkirchen ved Passau i Tyskland, død 25. mars 1945 i Fürstenfeldbruck) var en tysk gammelorientalist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Maximilian Streck var advokatsønn. Han gikk i folkeskolen og så gymnasiet i Straubing og studerte fra 1893 «Orientalistik» ved universitetene i München og Leipzig, der han i særdeleshet tok inntrykk fra Albert Socin og Heinrich Zimmern.

Oldtidsforsker[rediger | rediger kilde]

I 1898 ble han promovert til dr.phil. i Leipzig. Så dro han tilbake til Universität München og habiliterte seg der i 1900 under Fritz Hommel i semittisk filologi. Enda semme år flyttet han over til universitetet i Berlin, of til sommersemesteret 1905 til universitetet i Straßburg.

I 1908 ble Streck kalt til overordentig professor for semittisk filologi, tyrkisk og nypersisk ved Universität Würzburg. I 1916 ble ekstraordinariatet gjort opp til en egen lærestol og Streck utnevnt til ekstraordinær professor med ordinarie[klargjør] professors rang, tittel og rettigheter. Streck ble i dette embede til han ble emeritert i 1939.

Under den nazistiske periode stilte han sin forskning inn i en retning som passet med makthaverne. Med hans emeritering opphørte det orientalske fakultet i Würzburg å bli så sterkt kontekstualisert innen dette ideologiske og kulturelle klima.

Som forsker og akademisk lærer var Streck generalist. Han spesialiserte seg på den nærasiatiske storregions skriftlige etterlatenskaper og rekonstruerte på dette grunnlag de tilhørende regioners oldtidshistorie. Hans omfattende, utførlig kommenterte edisjon av skrifter fra Assurbanipals tid (publisert 1916) er et grunnleggende verk av vedvarende verdi og betydning.

Skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Armenien, Kurdistân und Westpersien, nach den babylonisch-assyrischen Keilinschriften. Leipzig 1898 (Teildruck der Dissertation)
    • Armenische Übersetzung: Hayastan, K'rdastan ew Arewmtean Parskastan babelakan-asorestaneay sepagrerow hamajayn. Wien 1906
  • Die alte Landschaft Babylonien nach den arabischen Geographen. Zwei Teile, Leiden 1900–1901 (erweiterte Habilitationsschrift). Nachdruck Frankfurt am Main 1986
  • Keilinschriftliche Beiträge zur Geographie Vorderasiens. Berlin 1906
  • Assurbanipal und die letzten assyrischen Könige bis zum Untergange Niniveh’s. Drei Teile, Leipzig 1916. Nachdruck Leipzig 1975
    • Teil 1: Einleitung: Das urkundliche Material, Chronologie und Geschichte
    • Teil 2: Texte: Die Inschriften Assurbanipals und der letzten assyrischen Könige
    • Teil 3: Register: Glossar, Verzeichnis der Eigennamen, Schluss-Nachträge und kleinere Berichtigungen
  • Seleucia und Ktesiphon. Leipzig 1917

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ludmilla Hanisch: Die Nachfolger der Exegeten. Deutschsprachige Erforschung des Vorderen Orients in der ersten Hälfte des 20. Jahrhunderts. Harrasowitz, Wiesbaden 2003, S. 208.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource (en) Maximilian Streck – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden