Margaret Ringenberg
| Margaret Ringenberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. juni 1921 Fort Wayne | ||
| Død | 28. juli 2008[1] (87 år) Oshkosh | ||
| Beskjeftigelse | Flyger | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Women in Aviation, International | ||
Margaret Ringenberg (født Ray 17. juni 1921 i Fort Wayne, Indiana, død 28. juli 2008 i Oshkosh, Wisconsin) var en amerikansk flyver som hadde logget mer enn 40 000 flytimer i løpet av sin karriere.[2]
Karriere og bedrifter[rediger | rediger kilde]
Hun ble interessert i flyvning allerede åtte år gammel da hun så en barnstormer (flygende sirkus) lande på et jorde i nærheten av familiens farm.[3] Hun tok flytimer og fløy solo i 1941, 19 år gammel.[3] Ringenberg begynte sin karriere i 1943 under andre verdenskrig da hun begynte som fergepilot i Women Airforce Service Pilots (WASP).[3] Selv om WASP-piloter ikke fikk fly kampoppdrag, kunne tjenesten by på farer som flyvning til kampsoner, test- og målflyvning. WASP ble avviklet på slutten av 1944. Ringenberg ble instruktør i 1945 og fløy som yrkesflyver og var instruktør resten av sitt liv.[2] Etter krigen arbeidet hun på en flyplass hvor hun besvarte spørsmål på telefon .[3]
Hun begynte med konkurranseflyvning på 1950-tallet.[3] Deltok i alle Powder Puff Derby fra 1957 til 1977, alle Air Race Classic etter 1977, Grand Prix og Denver Mile High og mange andre. Hun fikk over 150 troféer for sine bedrifter. Hun deltok i Round-the-World 72 år gammel og i mars 2000, da hun var 79 år, deltok hun i et race fra London til Sydney (det opprinnelig MacRobertson Air Race).
I 1999 fikk hun National Aeronautic Associations Elder Statesman Aviation Award ved en seremoni i Washington, D.C.
Margaret giftet seg med bankiér Morris Ringenberg i 1946.[3] [4] De fikk to barn og fem barnebarn.[4] Begge hennes barn har fløyet med henne i konkurranser og vært tilstede da hun fikk troféer.[4]
I litteraturen[rediger | rediger kilde]
Tom Brokaw har et helt kapittel om Margaret Ringenberg i sin bok The Greatest Generation.[3] I et intervju med Brokaw sa hun:
- I started out flying because I wanted to be a stewardess—you call them flight attendants nowadays—and I thought what if the pilot gets sick or needs help? I don’t know the first thing about airplanes’ and that’s where I found my challenge. I never intended to solo or be a pilot. I found it was wonderful.
Etter hennes død uttalte Brokaw:
- Margaret was one of my favorites. [5]
Ringenbergs selvbiografi Girls Can’t Be Pilots, skrevet sammen med Jane L. Roth, ble utgitt av Daedalus Press i 1998. (ISBN 0-9661859-0-0). Den var illustrert med flere bilder fra hennes karriere, både fra WASP og konkurranser.
Død[rediger | rediger kilde]
Ringenberg døde 28. juli 2008 mens hun overvar Experimental Aircraft Associations årlige show[3] som representant for WASP.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.nysun.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Featured Speaker: Margaret Ringenberg». Cincinnati Section, American Chemical Society. 5. desember 2001. Arkivert fra originalen 4. desember 2008. Besøkt 29. juli 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. desember 2008. Besøkt 24. april 2017.
- ^ a b c d e f g h «Obituaries in the news». Associated Press. 28. juli 2008. Besøkt 29. juli 2008.[død lenke]
- ^ a b c Mittman, Don (21. april 2004). «Female Flight Pioneer Adds Speedway Lap To A Life Of Speed». Indianapolis Motor Speedway. Arkivert fra originalen 16. februar 2012. Besøkt 29. juli 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. februar 2012. Besøkt 24. april 2017.
- ^ «Archived copy». Arkivert fra originalen 22. mai 2011. Besøkt 25. november 2005.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Paluso, Philip. Wings for Maggie Ray.Medium Cool Pictures, 2012. ISBN 9781618944443