Mansa Musa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kanga Musa hoder en gullklump, fra det katalanske atlas fra 1375.

Mansa Kanga Musa (arabisk: مانسا موسى‎‎; født ca. 1280, død ca. 1337), også kjent som Musa I, også stavet Moussa, eller Løven fra Mali, var den berømte tiende konge (mansa; "kongenes konge" eller "keiser") av Maliriket. Da Mansa Musa besteg tronen i 1312 besto riket hans av territorier som tidligere hadde ligget under Ghanariket og Melle (Mali) og de omliggende områdene, og Musa hadde mange titler, som emir av Melle, hersker over Wangara-minene og erobrer av Ghanata, Futa-Jallon og mist ett dusin andre stater. Han var muligens den rikeste herskeren på sin tid.

Musa var også en hengiven muslim, og han lot bygge moskéer rundt om i riket for å spre islam ut til folket. I hans regjeringstid kom Timbuktu til å bli en viktig by innenfor den muslimske verden. Han ekspanderte også riket og innførte et handelssystem, og kan dermed regnes som en av Afrikas mest vellykkede politikere noensinne.

Musas hajj til Mekka i 1324 kom til å bli legendarisk. Det ble sagt at han ankom Kairo med en karavane med 60 000 personer og 80 kameler, hver lastet med to gullbarrer, som han blant annet delte ut til byens fattige, noe som skal ha ført til at gullprisen sank og ikke hevet seg igjen på flere år. Dette førte til og med til at han ble kjent hos karttegnere i det for han fjerne Europa, hvor han i 1375 ble avbildet (bildet) sittende på en trone med en gullklump i sin høyre hånd.

Etter å ha vendt tilbake fra reisen til Mekka og Media hadde han med seg mange lærde, vokste Timbuktus betydning som religiøst og kulturelt kunnskapssentrum. Mange av bygningene Musa lot oppføre står fortsatt. Dette gjelder blant annet Djingareybermoskéen.

En oversikt fra 2012 forfektet at Mansa Musa var den rikeste person i verdenshistorien[1].

Referanser[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Abu Bakr II 
Mansa av Maliriket
Etterfølger:
 Maghan