Magnús Jónsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Magnús Jónsson (død ca. 1321) var jarl av Orknøyene og jarl av Caithness.

Regjeringstid[rediger | rediger kilde]

Som sønn og etterfølger av Jon Magnusson var Magnus den 29. oktober 1312 et av vitnene til undertegnelsen av Invernessavtalen for suzerenitet for Caithness ved kong Robert I av Skottland og utsendinger fra den andre suzereniteten Orknøyene ved Håkon V Magnusson.

Den 6. april 1320 var han en av undertegnere av brevet fra den skotske adelen til pave Johannes XII, kjent som Arbroath-deklarasjonen.

Magnus Jonsson var den siste i rett linje fra Angus til å styre på Orknøyene. Det virker som om han døde før 4. august 1321 da Orknøyene på denne datoen er administrert av en fogd på vegne av Norge og Caithness ved en annen fogd på vegne av Skottland.

Magnus etterlot seg en datter og konen Catherine fikk en en donasjonen til en enkepensjon i 1329. Det er trolig etter dødsfallet til hans mannlige arvinger at Orknøyene og Caithness ble underlagt hans fjerne fetter Maol Íosa V i 1330[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jean Renaud, Les Vikings et les Celtes, éd. Ouest-France Université, (Rennes 1992) ISBN 2737309018. s. 71 note n°1 .

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Mike Ashley The Mammoth Book of British Kings & Queens Robinson LondonISBN 1841190969 « Magnus V earl of Orkney  » s. 544.
  • Jean Renaud, Les Vikings et les Celtes, éd. Ouest-France Université, Rennes, 1992 ISBN 2737309018.